Lappeteppe

Foundation, og sånt

Jeg stirret på maskaraen i hånda mi. Den visste jeg i det minste hvordan man brukte. Alt det andre som lå i sminkepungen til mamma var helt ukjent for meg. Foundation, concealer, eyeliner, øyenskygge, leppestift, blusher og bronzer. Ikke tro at jeg vet navnene på alt det der utenat, neida. Alt står på produktene, heldigvis! Jeg stablet produktene på min ellers veldig tomme sminke hylle. Jeg grep mobilen min fra baklomma mi, og søkte opp foundation på google.

"En foundation/makeupkrem er et sminkeprodukt som skal viske ut nyanseforskjeller i huden din.   Den har som sin eneste oppgave å jevne ut hudtonen, uten å gjøre deg verken blekere eller brunere."

Jeg rynket på pannen.

- Jeg tror at det er en enkel grunn til at jeg ikke bruker sminke, mumlet jeg irritert.

Jeg skjønte ikke en dritt av det som sto der. Eller, jeg skjønte det jo. Men hvorfor trenger man å bruke foundation? Jeg tror ikke det er noen som bryr seg om nyanseforskjeller i huden din liksom? Eller er det det alle ser etter for tiden? For å være sikker lagret jeg en video som forklarte hvordan man skulle legge på foundationen for at den skulle bli perfekt.

- Jeg prøver meg på de avanserte greiene senere, sa jeg til meg selv.

Jeg grep tak i min egen maskara og mamma sin. De var helt like. Forsiktig la jeg maskaraen til mamma tilbake i sminkepungen hennes, før jeg åpnet min egen. Jeg brukte som regel ikke lang tid på å ta på meg maskaraen, men i dag gjorde jeg det. Alt skulle være perfekt, selv om det bare var søndag i dag og jeg ikke skulle på skolen. Jeg prøvde å legge på et ekstra tykt lag med maskara på, men jeg vet ikke om jeg lyktes med det. Jeg sukket og la fra meg maskaraen.

- C-o-n-c-e-a-l-e-r, prøvde jeg meg.

Jeg leste av concealeren til mamma, og stavet ordet for å skrive det inn i søkefeltet på google.

"Concealer brukes til f. eks. å dekke mørke ringer rundt øynene, urenheter, rødheter eller mørke partier, og finnes i flere farger. Påføres enkelt på huden."

Dette fikk meg til å se enda mer spørrende ut.

- Hvor vanskelig kan det liksom være? klaget jeg høylytt.

Alle disse sminkegreiene gjorde meg bare irritert. Hvorfor ble sminke i det hele tatt oppfunnet? Jeg lagret nok en sminkevideo og gikk videre til neste produkt. Blusher og bronzer søkte jeg fort opp på google, og overraskende nok klarte jeg å forstå hvordan jeg skulle bruke dem! Jeg fortet meg å legge på blusher, og sto igjen med et overraskende resultat. Jeg gliste til speilbildet mitt. Dette likte jeg.

- Hello, sa jeg utfordrende til speilbildet.

Jeg smilte da jeg ga meg i kast med eyelineren. Den hadde jeg selvfølgelig hørt om før, men jeg sjekket google bilder for noen tips til hvordan jeg burde gjøre det. Eyelineren gikk knirkefint, samme med øyenskyggen. Jeg valgte en nydelig rosafarget øyenskygge, men passet på å ikke legge på at for tykt lag. Jeg kjente hvor ivrig jeg var, og ga meg i kast med foundationen og concealeren også. Jeg prøvde og feilet, men etter nøyaktig 2 timer var alt klart. Jeg gliste til meg selv, holdt blikket mitt i speilet og blunket flørtende.

- Velkommen mitt nye jeg, sa jeg mystisk.

Det var først da jeg innså det. Gamle Ida kunne bare løpe unna nå, for det var ikke plass for både nye Ida og gamle Ida lenger. Nå var det bare nye Ida som gjaldt. På instinkt tok jeg opp mobilen min, gikk inn på snapchat og tok en flott selfie av meg selv. Verdens første som jeg faktisk ble fornøyd med! "Blir du med ut på byen?" skrev jeg, og sendte den til Alicia. Like etter tikket det inn et svar: "Selvfølgelig!". Alicia sendte et bilde av seg selv som gliste. Og jeg kunne se at hun var overrasket. Jeg kjente et lykkerus suse igjennom meg. Nå kunne livet mitt begynne.

- Ida, har du sett sminkepungen min? ropte plutselig mamma.