Lappeteppe

DU ødela meg

- Hva gjorde du med Joakim og de? spurte Alicia rett ut.

Jeg nektet å svare henne.

- Ida, du vet ting bare blir verre om du ikke svarer, maste hun.

Jeg kjente jeg ble irritert. Teppet mitt - eller skal jeg si hjertet mitt - føles bare grått. Som om noen har klusset med tusj over fargene. Jeg ville egentlig fortsette å ignorere Alicia, fordi hun fortjener det, men jeg klarte ikke.

- Hvorfor? brølte jeg irritert. - Hvorfor?

Alicia lo.

- Så du kan snakke, nærmest mobbet hun.

Jeg geipet til henne. Hun nistirret på meg.

- Hvorfor svikter du meg? spurte hun såret.

Eller, hun later som at hun er såret. For egentlig så er hun ikke lei seg. Ikke i det hele tatt.

- Svikter jeg deg? spurte jeg irritert.

Jeg passet på å legge ekstra vekt på "jeg". Alicia stirret hatsk på meg, men jeg stirret bare tilbake på henne. Hvis det var noen som hadde ødelagt noe som helst, så var det hun! Ikke jeg.

- Har jeg sviktet deg? hylte Alicia.

Jeg kunne høre at Alicia også la vekt på ordet "jeg". Jeg nikket og kikket stumt ned i gulvet. Hun skulle ikke få overtak på meg igjen. Aldri. Alicia kom og presset seg opp i ansiktet mitt. Hun var så nær at hun kunne kysset meg om hun ville. Men det gjorde hun heldigvis ikke. Like etter trakk hun seg unna og nistirret skummelt på meg. Smekk. Jeg skrek til. Alicia hadde slått meg! Og hun gjorde det nok en gang. Smekk. Det gjorde sykt vondt, og jeg tok hånda min opp til kinnet hvor hun hadde slått meg. Jeg kjente meg skikkelig trist, men samtidig veldig irritert.

- HVA HAR JEG GJORT DEG? brølte jeg opp i ansiktet hennes. - HÆ?!

Det var jo sant. Hva hadde liksom jeg gjort Alicia? Ingenting! Nå var jeg lei av at hun bestemte over meg. Og jeg passet på å spytte litt ekstra, slik at hun fikk det i ansiktet. Jeg kunne se at Alicia var irritert, hun også.

- Se på meg! hylte jeg. - DU fikk meg til å slanke meg. DU fikk meg til å stjele. DU fikk meg til å bli sammen med Aleksander. DU ødela meg.

Jeg lot henne merke at jeg hatet henne. Det siste hvisket jeg så lavt at jeg er usikker på om hun hørte meg eller ikke. Overraskende nok hadde ikke Alicia noen spydigheter å komme med, så da fortsetter jeg bare.

- Du kysset ham, hvisket jeg knust.

Det føltes ut som at noen hadde tatt en bit av hjertet mitt, og revet den av. Jeg følte meg forferdelig. Alicia kikket ned i bakken, og i et lite sekund trodde jeg at hun skulle unnskyld seg. Men neida, der tok jeg grundig feil.

- Han har aldri likt deg, sa hun stolt.

Jeg nikket.

- Jeg vet det, nå, sa jeg kort.

Alicia smilte som en tåpelig seierherre.

- Du har heller aldri likt meg, har du vel? spurte jeg sårbar.

Alicia sendte meg et blikk som var fult av forakt.

- Nei, hvisket hun med et smil om munnen.