Lappeteppe

Er du på slankekur?

Det banket forsiktig på døra min.

- Kom inn, sukket jeg.

Jeg holdt øynene mine igjen, hadde liksom ikke krefter til å åpne den en gang. Jeg hørte døren bli åpnet og lukket like etterpå igjen. Noen satt seg ved siden av meg i sengen.

- Jeg tok med melkesjokolade, sa Vinjar rolig.

Jeg presset øynene mine opp og møtte blikket hans.

- Virkelig? spurte jeg overrasket.

Meningen var å høres sarkastisk ut, men jeg tror ikke jeg lyktes med det.

- Hvorfor? spurte jeg isteden for.

Vinjar trakk på skuldrene.

- Hvis du ikke vil ha sånn ordentlig mat, må jeg vel proppe i deg sjokolade, lo han kort.

Jeg rynket pannen og funderte over det en stund. Var vi venner nå igjen? Kunne jeg kalle han lillebror igjen? Jeg sendte han et utmattet smil, og strakk meg etter sjokoladen han hadde med seg. Jeg fiklet for å åpne den, men Vinjar tok den tilbake, åpnet den og ga den til meg igjen.

- Takk, sa jeg - nesten falskt!

Jeg gispet stille, men Vinjar  sendte meg et fast blikk som sa "det går bra". Jeg nikket og stappet i meg en bit sjokolade. Så enda en. Sjokolade er noe av det beste jeg vet. Da jeg skulle til å stappe i meg den femte ruta med sjokolade kjente jeg en kvalmende følelse komme krypende. Dette kunne jeg jo ikke spise.. Sjokolade var usunt. Usunne ting = mer fett på kroppen. Forsiktig la jeg fra meg sjokoladestykket og ga pakken tilbake til Vinjar.

- Vil ikke du ha mer? spurte han utfordrende.

Jeg ristet kort på hodet og unngikk bestemt å møte blikket hans. Vinjar la fra seg sjokoladepakken og sukket tungt. Han la hodet sitt litt på skakke og stirret på meg. Jeg kunne føle det, men jeg ville ikke møte blikket hans.

- Så du er på slankekur? sa han bare sånn rett ut.

Det hørtes egentlig ikke ut som at han pratet til meg, men til ett eller annet spøkelse som bare han kunne se. Det rykket til innvendig i meg, og jeg kikket sint opp på han.

- Vinjar? spurte jeg og prøvde å høres forskrekket ut.

Jeg mislyktes nok en gang. Vinjar lot blikket fare over meg.

- Hvor mange kilo har du gått ned? spurte han veldig direkte.

Jeg sendte han et advarende blikk.

- Vær forsiktig med hva du sier, sa jeg toneløst.

Vinjar lo bare. Jeg kjente det stikke innvendig i meg. Lo han? Av noe så seriøst som dette? Jeg slo blikket ned i gulvet og trakk teppet mitt godt inntil meg.

- Stikk av, hveste jeg med sammenbitte tenner.

Vinjar strakk hendene over hodet for å vise at han skulle gi seg.

- Greit, sa han teit. - Prinsessa bestemmer.

Jeg himlet meg øynene. Akkurat der og da ønsker jeg Vinjar så langt vekk som mulig. Han reiste seg opp og gikk mot døra. Jeg ble liggende med ryggen i mot han,

- Bare husk at du betyr noe for meg, hvisket han sårt.

Så slo døren igjen etter han.