Lappeteppe

Han startet aldri

- Det er ingen som forstår seg på Kornelius, fortsatte hun. - Ikke sånn egentlig.

Jeg sendte henne et spørrende blikk.

- Han har alltid vært den personen som ingen helt vet hvem er, forklarte Christina.

Jeg kikket spørrende på henne nok en gang. Nå var det i alle fall helt klart at det var noe spesielt med Kornelius. Men hva, det var spørsmålet. Jeg klarte ikke å holde det ut.

- Hva? presset jeg på.

Christina trakk pusten godt og jeg ga henne et blikk som fortalte at jeg ville at hun skulle si meg alt. Absolutt alt. Hun nikket kort og trakk meg med seg bort til kjøkkenet. Der satt vi oss ned på hver sine stoler.

- Jeg vet ingenting, sa Christina unnskyldende.

- Det gjør ingenting, svarte jeg bestemt. - Fortell meg det du tror.

Christina nikket og kikket på meg med et smil rundt munnen.

- Liker du ham? ertet hun.

Jeg kjente en varm følelse voksne innvendig i meg, men jeg blåste det vekk.

- Nei, svarte jeg litt beskjedent tilbake. - Si bare det du vet, maste jeg videre.

Christina lo svakt for seg selv, men tok seg fort sammen da hun så det irriterte blikket jeg sendte henne.

- Greit, sa hun seriøst. - Han skulle egentlig begynne på vår skole samtidig som deg tidlig i år, sant?

Jeg nikket, for det husket jeg veldig godt. Jeg husket at jeg var glad for at jeg ikke var den eneste nye som skulle begynne. Men så var jeg nødt til å begynne alene allikevel. Dessverre.

- Ja, fortsatte Christina. - Han skulle egentlig begynne allerede for to år siden. Og for ett år siden. Men han startet aldri, sa hun.

Hun virket forvirret selv.

- Altså, han sto alltid på den listen over nye elever, men han møtte aldri opp i flere enn to dager liksom, forklarte Christina.

Jeg kikket forundret på henne.

- Hvorfor? spurte jeg overrasket.

Hun trakk på skuldrene.

- Jeg vil finne ut av det, sa jeg bestemt.

Christina lo og sendte meg et jeg-vet-du-liker-han blikk. Jeg sendte henne et surt blikk og lo med henne. Det var umulig å holde seg seriøst med Christina ved siden av seg. Jeg smilte kort til henne og begynte å drømme om hvordan jeg kunne finne ut mer om Kornelius.