Choices

The first impression.. Fail.

Dette er en gammel historie jeg postet for leeeeenge siden så det er en del skrivefeil jeg ikke gidder å rette opp i. :/ (btw, den er ganske rar)
•••

"Ja, bare kom bort du.." Sa jeg i telefonen. "Ja, det er bare og komme inn, døra er åpen.. Ja, ses!" Det var Lukas jeg snakket med, den kjekkeste og mest populære gutten i klassen. Han hadde glemt hettegenseren sin på bussen da vi tok følge en gang etter skolen, sånn helt tilfeldig. Nå, da han hadde fått nummeret mitt via Amanda kunne han komme og hente den hjemme hos meg. Jeg var litt nervøs, men faen, han skulle bare hente hettegenseren sin og så fordufte, det var ikke noe jævlig stor deal! Jeg hadde nesten aldri snakket til han, bortsett fra litt den gangen på bussen... Og nå i telefonen.

Jeg la meg i senga. Det regner ute. Og dette skal liksom forestille sommerferie? Tenkte jeg og trakk dyna tettere rundt meg. Jeg hadde netopp byttet trekk og nå var den noe av det beste som fantes. Den gode dynen min som jeg hadde tatt med fra den andre leiligheten og som alltid hadde vært der for meg. Nå var vi og resten av møblene i en fremmed leilighet i et fremmed strøk. Ja, vi hadde netopp flyttet, bort fra den koselige Diavannagata 59d og hit. Hit til Fabrikkveien et eller annet.

Men faen ta dette stedet, for helt siden vi flyttet hit har det regnet. Jammen om jeg krever en ny sommerferie hvis det ikke kommer noen solskinnsdager, altså!

Jeg lo litt ved tanken. Tenke. Det var vel for det meste det jeg kunne gjøre nå. Og skjekke forskjellige sosiale medier, men det hadde jeg sikkert gjort sju ganger allerede og det skjedde nesten ingenting der.

Jeg reiste meg og gjespet. Klokka var 11:25. Det var mat-tid sa jeg til meg selv og gikk ut døra. Jeg spiser utrolig mye, det må jeg bare innrømme. Hver gang jeg kjeder meg eller har brukt opp alt batteriet på mobilen går jeg og spiser. Venninnene mine advarer meg ofte og sier at jeg snart kommer til å bli feit. Men det ser ut til at jeg forbrenner fort nok til å ikke legge på meg et gram. Ute på kjøkkenet ligger katten min, Akamaru. Navnet har han egentlig fått fra en hund i en japansk animasjonsserie, men jeg likte det så godt at det ikke gjør noe. Dessuten tror han at han er en hund. Han vifter med halen når han er glad og løper etter ting du kaster for så og levere det tilbake igjen. Merkelig vesen tenker jeg hver gang. I denne historien har jeg ikke tenkt til å fortelle om skolen og hvordan jeg har det der, for det gidder jeg ikke. Sorry, ass, men det er sommerferie og da orker jeg ikke å tenke på fæle dager med uforståelig matte, rare samtaleevner med blonde venninner, gutter og gale lærere. De er rett og slett utomjordiske, alle sammen! Jeg smørte meg en brødskive med ost og tok den med inn på rommet, sammen med et glass eplejuice. Vinduet fra rommet mitt pekte ut mot en liten gårdsplass med noen sykler og parkbenker. På den andre siden reiste det seg enda en blokk, maken til vår. Jeg tygde på brødskiven og la meg i senga igjen. Faen, dette føltes som de kjedeligste sommeren ever. Og så varmt det var! Jeg åpnet opp vinduet på gløtt, men varmen var intens. Det regnet jo faen, meg! Jeg slang av meg t-skjorten og buksa og ble liggende i BH og truse. Bedre. Jeg ble liggende slik, og stirre opp i taket. Plutselig hørte jeg noen ringe på. Jeg skvatt. Lukas!! Jeg falt nesten ned fra senga i forskrekkelse, hvordan i helvete kunne jeg glemme at Lukas skulle komme?! "Hallo?" Hørte jeg han rope forsiktig fra gangen. Jeg fikk panikk og spratt opp, hvor var klærne mine? Jeg fant snart ut at de hadde falt bak senga. Og jeg måtte bruke masse krefter på å dra den drit-tunge sengen bort fra veggen. "Johanna? Er du her?" Spurte han. Han var utenfor rommet mitt! "Æh.. Ja! ..vent litt!" Jeg snublet i noen ledninger og dro buksa oppover beina. I min fortvilelse klarte jeg å dytte ned glasset med juice på gulvet og det knuste. Jeg skrek et kort skrik, uten og vite helt hvorfor. "Johanna?!" Så åpnet han døren. "Går det..." Han stoppet seg selv. Hele rommet mitt var fullstendig bombet. Ikke bare med senga som hadde blitt dyttet bort fra veggen, men også glasskår og juice som spredde seg bortover gulvet. Og midt i det hele sto jeg, med buksa halvt dratt opp på det ene beinet og bare i BH og truse. Jeg hadde lyst til å begynne å gråte, bare synke ned i jorda og bli der for alltid. Lukas var tydelig overasket og nølte et øyeblikk. Så lo han. Å så vidunderlig latter han hadde. Jeg glemte et kort øyeblikk hvor flau og redd jeg var og beundret han. Han smilte til meg og gikk forsiktig fram, uten og tråkke på noen av glasskårene. Han strakk seg ut etter hettegenseren sin som lå på sengen min. Den hadde jeg nesten glemt. "Jeg tror du kanskje trenger litt hjelp med å rydde opp i rotet, Johanna, greit om jeg blir litt?" Jeg kom med en liten pipelyd som visstnok skulle være et: "jaja!" Nå ble jeg for alvor varm, så varm at jeg måtte holde meg for pannen med den ene hånden. Lukas bøyde seg ned og plukket opp de største glasskårene. Jeg våknet til liv og raskt som over hodet mulig tok jeg på meg buksa og t-skjorte. Dette var forferdelig, rett og slett umenneskelig forferdelig! Hvordan kunne jeg dumme meg ut så kraftig? Hva var det jeg tenkte på? "Æhm... Det går bra, jeg kan ta det..." Mumlet jeg og bøyde meg ned for å hjelpe han. Jeg fikk tak i et papirark og begynte å krølle det så hardt av sinne og anger at tårene presset seg på. Lukas nikket og reiste seg igjen. Han lo. "Hva var det egentlig du gjorde? Hadde strippeshow?" Jeg rødmet enda mer og ristet på hodet. "Det.. Det var virkelig ikke meningen, jeg mener.. Altså..." Tårene presset seg på og jeg kunne snart ikke holde dem inne mer. Jeg kikket opp på ham og han så så merkelig tilbake på meg. De grønne øynene hans og det brune håret var så nydelig. Og smilet. Og her hadde jeg stått i bare undertøy, rett foran han. Jeg skammet meg så fryktelig. Han tok tak i skulderen min og så plutselig alvorlig ut. "Reis deg" jeg gjorde som han sa. "Hva er det?" Spurte jeg forvirret. Han løftet hånden sin opp mot pannen min. "Du er varm." Jeg nikket kort. "Og hånden din er kald." Han så forskende på meg en stund. Så gikk han ut av rommet. "Jeg henter kost og brett." Sa han.

Kom gjerne med tilbakemelding!