One thing after another.

1.3K 24 7
                                    

Etter kanskje tjue minutter var rommet sånn nogenlunde okay. Lukas og jeg satt ved kjøkkenbordet og drakk vann, litt for å holde Akamaru med selskap. ikke at han brydde seg, selvfølgelig.

"Tusen takk." Sa jeg og så på han. Han smilte, "hva skulle jeg ellers gjort? Bare tatt hettegenseren min og gått?" Jeg kremtet. "Noen ville sikkert gjort det.." Han ristet på hodet. "Men ikke jeg." Jeg smilte og merket at det kanskje var første gang jeg gjorde det foran han. "Du er pen med et smil, Johanna. Keep it." Sa Lukas. Ingen gutt hadde kalt meg pen før, kanskje jeg skulle kalle han kjekk? Tenkte jeg, men innså at alt jeg ville var å beundre han. Så satt vi og så på hverandre uten å legge merke til det selv. Leeeeenge, nesten litt for lenge. Jeg brøt denne stillheten og gikk for å sette glasset på oppvaskbenken. Han kremtet(på akkurat samme måte som meg!!) og reiste seg han og. "Ja.. Æh.. Jeg tror jeg må gå. Jeg sa til faren min at det bare skulle ta ti minutter.." Jeg nikket.

"Ok, hade, da!"

"Hade!"

Jeg kunne høre han romstrere der ute i gangen. Jeg visste det var rotete der så det var ikke rart om han ikke fant noe. Plutselig følte jeg meg like varm og elendig igjen som jeg hadde følt før. Jeg stønnet og holdt meg for pannen. Jeg kunne høre Lukas si noe fra gangen, men ikke helt hva. Så ble alt svart og alt jeg tenkte var at jeg måtte være i en stekeovn.

Denne delen ble ganske kort, men jaja. Hva synes dere?😉

ChoicesWhere stories live. Discover now