Choices

Breaking up with him. Perhaps.

Jenna's mor hadde tilbudt å kjøre meg hjem noen timer senere og jeg tok i mot tilbudet. Jeg var sliten og nedfor fordi jeg hadde noe foran meg jeg helst ville slippe. Men Amanda var en av de beste vennene jeg noen gang har hatt. Jeg tror ikke dere forstår hvor mye jeg savner den tiden der vi overnattet hos hverandre nesten hele tiden, hadde spisekonkuransse og så på koselige og alt for barnslige barnefilmer til langt på natt. Det å miste henne nå på grunn av en gutt jeg ikke har vært sammen med mer enn i løpet av en måned, det kan ikke skje. Dessuten hadde vi bare hverandre, hvis jeg gikk over til Jenna og guttene ville Amanda stå alene, med kjærlighetssorg i mørket. Jeg kan da ikke gjøre noe sånt mot hun?

Det er derfor jeg må gjøre dette. Uansett hvor mye jeg liker Lukas.. Så.. Er Amanda... Mye..

Jeg stoppet tankene mine i å fly alt for langt i retning jeg-liker-Amanda-mye-mer-enn-lukas. For det er ikke sant!! Ikke i det hele tatt! Lukas er den søteste, hyggeligste og kjekkeste gutten jeg noensinne har møtt. Og han falt for meg! Det er bare noe som skjer i historier med en liten hake. Sånn som denne.

"Hei, Johanna! Vi har sett på boliger og har funnet et nydelig sted, vil du komme bort hit og se?" Det var mamma. Jeg kikket uinteressert på henne. "Vi kan jo ikke bo hos Mina for alltid, vet du!" La hun til. -den kjære moren min. Pappa satt og nistirret på skjermen foran seg. Jeg nikket svakt. "Så bra.. Men ikke nå.." Så gikk jeg inn på gjesterommet(som nå hadde blitt mitt) og stengte døren.

På skrivebordet lå et smykke med en liten diamant innrammet i gull. Dette fikk meg til å begynne å gråte og jeg begravde hodet mitt i puta.

----------------------------------------------

Dagen etter var Mandag. I dag var den enda gråere og enda dystrere enn vanlig. Jeg hadde bestemt meg for å slå opp med Lukas etter skolen, hvis jeg overlevde dagen, da.

I starten av dagen kom Jason bort til meg med et beskymringsfullt ansikt. "Hei, Johanna? Jeg hørte du måtte dra fra festen ganske tidlig? Går det bra med deg?" Jeg nikket og smilte svakt. "Så bra, jeg så deg ikke en gang så jeg trodde du aldri kom, men Lukas fortalte alt, da!" Lo han. Jeg følte meg veldig sliten og satte meg ned på en benk i nærheten. Det var fortsatt ti minutter til skolen begynte. Han satte seg vedsiden av meg og la armen over skulderen min. "Så.. Jeg hørte at du var ganske sexy i den kjolen din.." Han så på meg med et dirty blikk og jeg skulte stygt på han. "Javel?" Han nikket. "Duu, Johanna... Hvilken bh-størrelse bruker du, bare lurer, likzzom." Jeg hadde ikke trodd han skulle si det. "Hvorfor vil du vite det?" Spurte jeg og så bort(hvor som helst unntatt han). "Åh.. Beklager hvis jeg var veldig frampå, jeg... Sorry.." Han så ned på asfalten og jeg smilte. "Det går bra.." Han lyste opp og smilte til meg. "Åh, så fint! Du behøver ikke å fortelle. Æh.. Vil du kanskje bli med meg og Mike hjem til meg på fredag? Så kan du vise oss det antrekket ditt!" Jeg rødmet svakt og kunne ikke bestemme meg om dette var greit eller ikke. De var jo snille, de hadde alltid vært snille.

Akkurat i det øyeblikket kastet det en skygge over Jason og han falt hardt i bakken, det var Lukas og han var dritsur. "Hva faen er det du vil med Johanna?! Og jeg liker ikke at du flørter med henne, du vet hun har en kjæreste!!" Ropte han og holdt Jason nede. Jeg reiste meg fort opp. "Lukas, det går bra." Sa jeg og smilte et lite smil. Lukas så lettet ut, men holdt Jason fortsatt i bakken. "Hva faen? Kan vi ikke invitere henne hjem til oss uten at du klikker?!" Freste Jason. "Jeg har hørt på hele samtalen så du har ingenting og si!!" Hveste Lukas tilbake.

Jeg snudde meg for å gå mot skolebygget. Det var ikke lenge til det ringte inn. - Og hvis du lurer på hvorfor jeg ikke prøver å roe ned guttene er at jeg ikke orker. Jeg har jo bestemt meg for å slå opp med Lukas, sant? Og da har de ingenting å sloss for. Jo, forresten, Amanda.

Det stakk i hjertet mitt da jeg tenkte på det.

Dagen gikk saaaaaaaaaakte og Amanda var ikke på skolen. Jeg kunne hele tiden ense Lukas sende små sinte blikk bort til Jason. -og de som pleide å være som brødre før. Sukk...

"Johanna, ikke dra til Jason på fredag." Sa Lukas da vi gikk ut i friminuttet. Han så irritert ut, men roet seg da det bare var oss to, bak skolebygget. Vi var alene. Var det tiden for å slå opp? Jeg så på Lukas, han så på meg. De grønne, helt nydelige øynene var minst like vakre som første gang jeg så inn i de. Han gikk nærmere og kysset meg ømt på leppene. Jeg fikk sommerfugler i magen og ville kysse han tilbake. Men det blir jo bare dumt. -jeg skulle jo slå opp med han? Så kom han nærmere og leppene våre krasjet i et kyss. Hånden hans beveget seg inn og under t-skjorten min og jeg elsket det. Den mest behagelige varme noensinne buldret opp i meg og jeg fikk lyst til å bare fortsette, fortsette, fortsette. Hånden hans fant veien fram til bh-en min og han lekte med den under t-skjorten. Kysset var det deiligste kysset vi noengang har hatt.

Jeg brøt opp kysset og så på han med tårevåte øyne. Dette var feil. Det er ikke slik det skal gå! Jeg må stoppe dette!

Jeg ble litt usikker på dette kapitlet, men håper dere liker det!😊