the first schoolday

989 16 6
                                    

Hei, jeg har hatt problemer med denne delen(dette var den femte gangen jeg skrev den!)!! Så les nøye og pls kommenter eller vote! :) PS: dette er første gang jeg skriver en del på pc! ja, jeg har skrevet alt det andre på mobilen og det var veldig slitsomt... skal begynne å skrive på pc fra nå av! <3 luv u! <3

Jeg hadde aldri trodd at sommeren skulle være så kort. Jeg trodde det var minst en måned til skoledag da det var kun en uke.

jeg ble vekket av at pappa ristet i meg. "Johanna! har du tenkt å sove over din første skoledag?" Jeg nikket sløvt og dro dyna over hodet. Jeg kunne høre han sukke. "Du må huske å sette på alarm om kveldene.." Han gikk, og skrudde på lyset i farta. Jeg stønnet. "Hvorfor i helvete finnes det skole??"

Siden jeg hadde dårlig tid til skolen kjørte pappa meg med Mina's bil. Jeg gjespet flere ganger. hvorfor, hvorfor, hvorfor. Hodet mitt hvilte med pannen mot vindusruta og jeg stirret søvning på alle husene som vi kjørte forbi. Jeg tenkte på Lukas og lurte på hvor han var, fremdeles i senga? Jeg smilte ved tanken.

Jeg fikk øye på en jente som gikk bortover gata. Hun hadde krøllete svart hår, ola-jakke og hun bar en fjellreven-sekk. Hun gikk også i svarte bukser og med dr. martins i samme farge. Da vi kjørte forbi henne så jeg at det var Amanda og at hun gråt. Jeg rynket pannen og det var like før jeg ba pappa sette meg av, men jeg gjorde det ikke, av en eller annen grunn. I stedenfor sendte jeg henne en glad melding via mobil og sa at jeg gledet meg til å se henne. Hun svarte ikke.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Lukas kom løpende og ga meg en diger klem. "Hei Johanna. hva skjer?" jeg så småirritert på han. "det er første skoledag, hvordan i helvete kan du være glad?!" Smilet hans sluknet et øyeblikk, men ble lyst opp igjen sekundet etter og han lo høyt. Bak han kom vennene hans løpende, det var de andre tre populære guttene i klassen, Mike, Jason og Alias.

Jason latet som om han slo til Lukas i farta. Han var egentlig dritkjekk og hadde det samme brune håret som Lukas(bare at det var litt kortere) og brune øyne.

Han så på meg. "åh, Johanna! jeg skjønner hva du mener, Luke." Lukas smilte og nikket. "jeg vet, hun er deilig." jeg rødmet sterkt og måtte snu meg rundt for å roe meg ned. Det funket ikke. Mike løp bort til meg. "hei, er du jenta til Luke?" jeg ble bare rødere og rødere i ansiktet. Men så si noe da, Johanna!!

"ja, det er hun." sa Lukas og prikket meg på skulderen. Jeg snudde meg og han kysset meg. først tvilte jeg, men så dreit jeg fullstending i hva vennene hans mente, det var min Lukas! Jeg gav han tunge og det var nydelig. i øyekroken kunne jeg se Alias og Mike glise. "nei, se på dette da, så søtt!" sa Alias.

Lukas avbrøt kysset. "det er skoletid." sa han og smilte til meg før han begynte å gå mot skolebygget. jeg skulle til å følge han da det løp en jente forbi oss i full fart. Det var Amanda og hun gråt.

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

i klassen var alt som normalt. Det var jævlig bråkete når læreren skulle fortelle oss hva vi skulle gjøre, og nifst stille når vi faktisk jobbet. Jeg vet, rar klasse. Læreren vår, en litt overvektig mann i førtiårene sitter ved kateteret og betrakter oss som en bøtte med mark. De små og runde brillene hans balanserer helt ytterst på nesetippen og det er et mirakel at de ikke har falt av enda.

Timene hans er alltid ganske skremmende, for til tross for det litt klumsete utseende er han egentlig jævlig streng og ganske sterk. En gang hadde det vært en jente som hadde glemt å gjøre leksene og som straff(slapp av, det er ikke sååå ille) skulle han slå så hardt han kunne ned i pulten hennes når hun minst ventet det slik at hun ville skvette en halv meter opp i stolen.

- Men mr. scary fat-ass beregnet feil og traff hendene hennes. -dette gjorde at hun forstuet to fingre og det løsnet en negl. Denne historien pleide vi å fortelle til nye elever, og du skulle bare sett hvordan de skalv i timene hans! Får fremdeles latterkrampe av å tenke på det!

"psss! Johanna!" Jason prikket meg på skulderen og jeg snudde meg. "what?" Han gav meg en lapp og blunket til meg. Jeg snøftet og vendte ryggen mot han. på lappen sto det:

lørdag, fest hos meg. kommer du? Lukas skal. det blir gøy!

De fire guttene(Lukas, Mike, Jason og Alias) pleide å lage fester i helgene der de inviterte de fleste guttene og de mest populære jentene. Jeg hadde aldri vært med på en sånn fest, det ville bli gøy. og hvis Lukas blir med så ville det bli helt topp.

Jeg kastet et blikk på Amanda som satt et par pulter foran meg. Hun bøyde seg over arbeidsboken sin og pennen i hånden hennes gikk raskt fram og tilbake. Jeg lurte på om hun var invitert til Jason's fest. "Så? det hadde vært så gøy hvis du kom!" det var Jason. "selvfølgelig kommer jeg!" svarte jeg og sendte han et smil. "supert! det blir dritgøy!" han viste meg tommelen opp.

i neste time var det norsk med Eleonora. Vi elsket den damen, spesielt fordi hun gav oss utetimer 40 prosent av skoleåret. I dag ble det også utetime og Mike kom med den glimrende ideen om å leke politi og tyv. Jeg vet vi er barnslige, men whatever, drittunger lever lengst(som en venninne av meg pleide å si).

"jentene mot guttene!" ropte Jason og sendte meg et frekt smil. Jeg fnyste og snudde meg mot Amanda som jeg merket hadde gjort samme ting mot meg. ok, nå ville jeg finne ut hvorfor hun var så nedfor. Jeg satte opp mitt vennligste smil noensinne og prikket henne på skulderen. "Amanda?" Hun rykket til da jeg sa det og begynte å gå med raske skritt mot baksiden av skolebygget. jeg bestemte meg for å følge etter.

Da vi hadde kommet på andre siden av huset snudde Amanda seg og ropte: "ikke følg etter meg!!" WTF?? så hun mener at hvis bestevennen din ignorerer deg og gråter når du tror du ikke ser det så skal du bare gi blaffen?! Jeg ble stående og stirre på henne.

"bare la meg være i fred, vær så snill!" sa hun. Jeg ristet på hodet og sa i en irritert tone: "Amanda, jeg vil bare vite hvorfor du ignorerer meg! Hva har jeg gjort som har såret deg sånn?!" Hun så ned i bakken en liten stund før hun sa: "beklager, Johanna. Jeg vet at bestevenner liksom skal fortelle sannheten... " hun var stille en liten stund før hun la til: " jeg hørte at du og Lukas har blitt sammen, og jeg... kan rett og slett ikke fordra å se deg... kysse han... og sånt. For jeg... liker Lukas... veldig godt."

jeg stirret sjokkert på henne og en ubehagelig følelse bredde seg rundt i magen min. hva faen! Lukas er min! Jeg skulle til å sende henne en spydig kommentar da jeg så det triste ansiktet hennes og kom på at hun var jo vennen min. Hun hadde det sikkert helt jævlig nå, men hva kunne jeg gjøre?

-ingenting.

ChoicesWhere stories live. Discover now