Choices

Kiss

Klokka var halv sju da jeg våknet. Ja, jeg hadde klart å sovne helt til slutt, uansett hvor fullt hodet mitt var av tanker og spørsmål. Jeg lå i gjestesengen og skjønte at de hadde bært meg inn der mens jeg sov. Jeg kunne høre noen romstrere ute på kjøkkenet. Ellers var det helt stille. I fotenden av sengen min lå det en bukse og en t-skjorte i min størrelse.

"Er du våken allerede?" Spurte Mina da hun så meg komme luskende ut på kjøkkenet med bustete hår og store ringer under øynene. Akamaru.. Nei, jeg mener Danny kom løpende mot meg og bjeffet glad. Det fikk meg til å smile. "Hei, Danny." Mumlet jeg og lot han slikke meg på hånden. Han hadde en ru og våt tunge. "Jenny og Daniel sover fortsatt.. Synes du vi skal vente på dem og ta en ordentlig fellesfrokost?" Jeg ristet på hodet og gikk bort til vasken for å vaske hendene. "Jeg er sulten. Jeg gidder ikke å vente."

Vi lagde hver vår brødskive med ost og satte oss ved frokostbordet. Jeg elsker mat, som jeg har nevnt før, så når jeg spiser er jeg helt stille og bare nyter den. "Du skal besøke Lukas i dag, sant?" Spurte Mina. Jeg nikket. "Skal jeg kjøre deg? Vi kan dra når du vil. Jenny og Daniel synes det er greit så lenge vi legger igjen en lapp." Jeg nikket igjen og kastet i meg brødskiven. Selv om jeg liker mat, går selvfølgelig Lukas først.

----------------------------------------------

Sykehuset var slik jeg husker det. Hvite korridorer med rolige sykepleiere og pasienter med bandasjerte armer og bein. Vi spurte en lege hvor vi kunne finne Lukas Delnino og han pekte mot enden av korridoren.

Jeg satte farten opp. Gikk med bestemte skritt bortover gangen med øynene festet mot den ene døren. Mina lot meg gå alene, takk og pris. Da jeg sto utenfor døra, lurte jeg på om det var greit at han fikk besøk. Var han i det hele tatt i stand til å snakke?

Så banket jeg på og ventet på svar.

Døren åpnet seg og jeg stirret inn i ansiktet på en høy mann som jeg dro kjensel på. "Hei.. Æhm.." Mumlet jeg. Legen så på meg med vantro. "Frøken Melander?" Jeg rødmet litt og så meg rundt. Hvorfor var det akkurat han som måtte være legen til Lukas? "Er du den eneste legen som jobber her eller?" Sa jeg og fniste litt. Han smilte. "Nei, men jeg har ansvaret for denne avdelingen denne uken. Sammen med noen andre så klart. Men det var litt av et sammentreff, hva gjør du her?" Jeg kremtet. "Jeg skal besøke Lukas Delnino. Er han her?" "Et lite øyeblikk" Mumlet han og lukket døren rett foran ansiktet på meg. Jeg rakk og veksle blikk med Mina før han åpnet den igjen. "Ja, Delnino er her og vil gjerne ha besøk, du får en halvtime." Sa han og gikk forbi meg og bortover gangen. Døren sto på gløtt.

Jeg fikk meg et sjokk da jeg kom inn. Riktig nok satt han oppreist i sykesengen, men halve ansiktet hans hadde et digert rødt arr der huden hadde blitt brendt flere steder og hendene hans var bandasjert. Jeg gispet og en tåre rant ned kinnet mitt. Han smilte trist da han så meg. "Hei, Johanna." Sa han. Jeg gikk stille bort til han og satte meg ved siden av ham. "Hei. Er det like vondt som det ser ut som?" Spurte jeg og så ned i hendene mine. Av en eller annen grunn følte jeg at det var litt min skyld at dette skjedde. "Neida!" Sa Lukas og smilte. Så krympet han seg litt i smerte og enda en tåre skildret ned fra kinnet mitt. "Johanna, ikke gråt. Det går bra." Sa Lukas og prøvde å smile. Han fikk det ikke helt til. Jeg snudde meg mot ham. "Jeg er så lei meg! Jeg visste virkelig ikke at dette skulle skje, jeg...!"

Han lente seg fremover og leppene våre møttes. Jeg ble stille. Det var behagelig og han var en god kysser. Jeg kysset tilbake og merket hvor myke leppene hans var.

Han trakk seg tilbake og så litt forvirret ut. "Beklager.." Sa han og smilte kort. "Neinei. Det... Det var okay." Jeg var forvirret selv. Han nikket. "Ja. Det var... det." Så stønnet han i smerte. Jeg tok forsiktig tak i skuldrene hans og hjalp han ned i liggende stilling.

Jeg kunne ønske kysset hadde vart lenger.

Hei, hvis dere har noen tips om skrivefeil eller detaljer jeg har glemt så blir jeg glad hvis dere sier ifra.😊