Choices

Something weird

Hele den verdenen til Lukas forvirret meg. Den virket så stor, så mange mennesker som levde av å stjele. Så mange mennesker som Lukas kjente, som jeg ikke visste hadde så stor innflytelse i Lukas liv.

"Er det noe med den som...?" Jeg ble vekket opp av stemmen til servitøren. Jeg hadde visst sittet og stirret ned i koppen min. "Nei nei, jeg.. den ser kjempegod ut!" Sa jeg og smilte. Damen gjengjelde smilet før hun forsvant.

Lukas så ut av vinduet, foran han sto kakaoen hans og jeg kunne se dampen stige opp i ansiktet hans. Det nydelige ansiktet hans. Hvis vi hadde hatt et vanlig tenåringsliv kunne vi ha.. kanskje hatt mer tid sammen, for oss selv.

"Pling" jeg rotet med regnjakken min og fant frem mobilen min. Melding fra Amanda.

"KRISE! Politiet kom på skolen i dag!! De kommer til å dra hjem til Lukas!!! Er du fortsatt syk?!?! Vi må gjøre noe!"

Of course. "Hvem er det?" Mumlet Lukas. "Amanda."

"Jeg vet, han er trygg, inntil videre.. -takk, forteller senere, :/ "

Lukas sukket og nippet til kakaoen. "Jeg kommer til å bli tatt.." Sa han trøtt. "Nope" sa jeg og ristet på hodet. "Pling" fra mobilen igjen.

"Skal ikke stille spørsmål.. -aner du hvor kaotisk det er her?!"

"Kan tenke meg det"

Jeg så opp på Lukas, han var ikke helt seg selv. "Går det bra?" Spurte jeg. Han svarte ikke. Jeg kunne høre mobilen hans vibrere i lommen hans, men han så ikke ut til å bry seg.

Plutselig var det som om han våknet opp av tankene sine. "Beklager, jeg.. Har en del å tenke på. Det var alt du lurte på?" Jeg nikket. Det var antagelig mye mer jeg lurte på, men jeg orket ikke å ta det nå.

Vi drakk opp kakaoene våre og gikk ut av cafeen.

Da han sa vi skulle flykte fra politiet trodde jeg det skulle bli mye mer action.. Liksom? Løpe fra politiet. For meg så det ut som om vi gikk rundt å ventet på dem. Jeg tok opp mobilen. -jeg hadde minst 40 meldinger. -på bare ti min. "Hva skal jeg-" Spurte jeg Lukas, men ble avbrutt av at han fort og smidig tok tak i armen min og dro meg inn i en klesbutikk. Eller mer nøyaktig, en klesbutikk for kvinner.

Jeg holdt på å bryte ut i latter da jeg så uttrykket til Lukas da han så alle bh-ene. "Drømmebutikken for deg eller?" Spurte jeg lurt. "Ha. Ha." Sa han lavt.

"Hva er det, hvorfor dro du med inn hit forresten?" Spurte jeg, fortsatt med et smil om munnen. Han nikket mot vindusruta. En politimann.

"Tror du han vet om deg?" Han visste hva jeg mente. "Vet ikke, men det er best å være på den sikre siden. -de har jo noe som heter mobil, da? Du vet, en liten dings du kan ringe folk med og snakke, selv med kilometers avstand,"
Jeg lo lavt "Neeeei, finnes det virkelig noe sånt?"

Politimannen gikk forbi butikken og det var like før vi bestemte oss for å gå ut da han plutselig kom tilbake. Jeg og Lukas kastet oss inn blandt bh-ene.
Gud, hadde vi ikke hatt så mye oppmerksomhet på politimannen, hadde vi lagt merke til alle blikkene kundene sendte oss, -og dødd på flekken.

Politimannen ble stående utenfor vinduet. Så vendte han blikket inn. Jeg gispet og Lukas rykket litt til, men det så ut til at han ikke la merke til oss. Vi lå i en liten haug av bh-er pluss et stativ av noen svarte hang foran oss og jeg håpet det var nok til at han ikke så oss.

Lukas flyttet forsiktig på et par for å kunne se bedre. Det er nå man skulle tatt et bilde av ham og lagt det ut på face. Hahah.

"Han stirrer på bh-er, pervo ass." Mumlet han og jeg begynte å le høyt.

Han snudde seg og tok hånden foran munnen min. "Vær litt stille, da!" Sa han, men jeg kunne se latteren han prøvde å holde inne.

"Dette er seriøse greier, ok?"

"At han er pervo?"

"Nei, at vi ikke blir tatt!" Sa han og nå var det like før han også fikk latterkrampe.

Politimannen hadde stor bart og hele han var så komisk at det at han sto og stirret inn i en bh-avdeling var passe.. merkelig.

Politimannen bet seg i leppa, tok opp mobilen og tok et bilde av butikken. Seriøst? Jeg fniste, men Lukas så litt betenksomt på politiet. "Hva er det..?" Spurte jeg med et glis. Det har vært så seriøst så utrolig lenge føler jeg, så når det først kommer noe så komisk som dette får du ikke meg til å slutte å le! Å neida.

Politimannen snudde seg og gikk stille nedover gata mens han fiklet med mobilen. "Håper ikke han fikk med trynet mitt på bildet. Hva om han egentlig så oss? -og bare latet som om han var en pervers idiot? -for å lure oss?" Sa han.

Jeg så på han og smilet mitt falmet litt. Han var alvorlig igjen. "Eller hva?" Spurte han da jeg ikke svarte. Han snudde seg mot meg og de grønne øynene glitret av beskymring.

"Jeg vet ikke." Sa jeg og prøvde litt mislykket å smile. -kan vi ikke bare være lykkelige og leve et normalt liv? -jeg visste at svaret var "umulig". -i hvertfall for øyeblikket.

---------
Enda et kapittel ferdig, håper dere likte det, :) som dere vet blir jeg veldig glad for kommentarer og votes, men dere MÅ ikke. :/ glad i dere, skal skrive så ofte jeg kan. :D
-skjekk "little books" av katie_louine den er sykt bra og skulle gjerne trengt litt fler lesere(engelsk) -See ya!