Choices

Problem

Det gikk noen dager og alt i alt skjedde det ingenting spesielt. Politiet var ikke å se og Lukas klarte med tiden og slappe mer av. Zelda begynte å henge med oss, selv om både jeg og Amanda mislikte det sterkt. Jeg vet ikke, hun er så forvirrende, man vet liksom aldri hvor man har henne.

Amanda kom tettere innpå Logan og etterhvert kunne man med sikkert si at de var sammen, jeg var veldig glad for hennes vegne, selv om jeg ville godta han først, selvfølgelig. Jeg og Amanda har blitt gode venner igjen, og sakte men sikkert begynner livet mitt og falle på plass.

----------------------------------------------

Onsdag

Etter noe som føltes som en evighet var skolen endelig ferdig. Jeg slang sekken på ryggen og forsvant ut i gangen. Amanda kom løpende bak meg og det tok ikke lang tid før Zelda var der også. "Hva skal du i dag?" Spurte jeg Amanda. "Sorry, mamma og jeg skal dra på shopping. Ikke spør, det er visst noe hun har lyst til å vise meg.." Svarte hun med et sukk. Jeg lo høyt og åpnet døren ut mot skolegården. "Javel, da får vel jeg dra hjem og rotne.." Jeg vendte blikket mot Lukas borte ved skoleporten og smilte. "..hvis ikke Lukas vil finne på noe daa!" Jeg løp bort til han og gav ham et kyss. "Heeeeei" sa han og kysset tilbake. "Vil du finne på noe i dag?" Spurte jeg og satte opp et søtt smil. Han lo tørt og klødde seg i bakhodet. "Kan ikke, skal ut med en venn.." "Åh, hvilken da? Kanskje jeg kan være med?" Jeg gliste og han lo igjen. "Nei, vi har planlagt det i evigheter, sorry.." "Åååhh..." Stønnet jeg og snurret rundt(Gud vet hvorfor). Lukas gliste. "Slapp av, vi kan finne på noe en annen dag!" Så gav han meg en klem og vugget meg fram og tilbake, noe som alltid fikk meg til å få sommerfugler i magen.

"Er det koselig å ha kjæreste?" Spurte en stemme bak meg. Zelda, hun hadde jeg glemt. Jeg snudde meg og der sto hun rett bak oss med det irriterende og uskyldige uttrykket. "Ja, selvfølgelig." Sa Lukas og sendte henne et kort smil. "Det ser koselig ut.." Mumlet hun.

Upassende...

Jeg rev meg forsiktig ut av grepet til Lukas og vinket til Amanda som var borte ved Logan før jeg gikk. Zelda fulgte etter meg. "Hva er det du vil?" Spurte jeg i en småirritert tone. Det var kanskje frekt, men jeg var litt lei av henne. "Siden du ikke skal noe i dag, vil du hjem til meg?" Spurte hun. Jeg bet meg selv i leppa og lukket øynene.

Nei.

"Hvorfor ikke." Sa jeg og smilte falskt. "Så bra!" Sa hun og fniste fornøyd.

----------------------------------------------

Hjemme hos Zelda var det så ryddig og rent at jeg var redd for å skitne til gulvet når jeg gikk. Som en vane slang jeg sekken bort i et hjørne og i øyeblikket jeg gjorde dette hørte jeg fra kjøkkenet. "Zelda-vennen, vær så snill, ikke gjør noe som krever at jeg må støvsuge leiligheten atter en gang." Jeg så bort på Zelda som så like uttrykksløst bort på meg. "Det var ikke meg. Det var Johanna." Sa hun. Jeg var veldig forvirret, hva hadde jeg gjort egentlig?! Det hadde noe med sekken å gjøre, såpass skjønte jeg. Derfor plukket jeg den opp og så spørrende på Zelda. "Jeg kan ta den." Sa hun og tok den fra meg. Vi tok av oss skoene og gikk inn på rommet til Zelda. Jeg fikk ikke hilst ordentlig på moren hennes, men hun virket som en ordensfreak. På rommet hang hun sekken min på en krok på veggen. Jeg følte meg ikke helt hjemme her, alt var så... Ryddig.. Og rent... Og ikke hjemmekoselig som hjemme hos Mina. Rommet hennes var like rent som resten av leiligheten. Sengen var redd opp(noe jeg nesten aaaaldri gidder å gjøre hos meg selv), i en bokhylle sto det bøker stilt opp i helt rette vinkler og oppå bokhylla var det plassert et lite speil med rosa ramme. I vinduskarmen var det en liten sølvklokke som tikket lavt i regelmessig tempo. Ellers var det ikke noe særlig ting og tang som de var så mye av i mitt rom. Kanskje noen skolebøker i en pen haug på gulvet inntil veggen, men ikke noe som kunne minne om "tenåring". Jeg brukte ganske lang tid på og ta alt dette inn og det fant jeg ut da jeg merket blikket til Zelda. Hun satt i sengen med rett rygg og smilte litt. "Hva vil du gjøre?" Spurte hun. Jeg trakk på skuldrene. "Jeg vet ikke..". I det øyeblikket kunne jeg høre ytterdøren lukke seg og en høy stemme gjallet igjennom leiligheten. "Hjemme fra jobb!" "Julian!" Kniste Zelda og reiste seg. "Kom, du må hilse på faren min!" Sa hun og tok tak i armen min og dro meg ut av rommet og bort til den store kraftige mannen i gangen. "Neimen, Zelda, har du med en venn?" Sa han som om vi var små barn. "Ja!" Sa Zelda stolt og jeg kunne ikke la være å svelge en latterbombe. Det var før jeg la merke til hva faren til Zelda hadde på seg.

En politiuniform.

Shit.

Kommenter og vote, da kommer neste del raskere!😊Takk igjen for alt!❤️