Choices

Kap. 34

Jeg våknet av noen som prikket meg på skulderen. "Lukas..?" Mumlet jeg halvt i søvne og snudde meg mot personen som bøyde seg over meg. I noen sekunder svømmet personen's skikkelse rundt foran øynene mine, så jeg kunne ikke med sikker si at det var Lukas. Personen foran meg var lubnere og mer sammenkrøpet enn ham. Han/hun rakte meg et glass med noe som måtte være vann. Jeg reiste meg opp i sittende stilling, gned søvnen ut av øynene med den ene hånden og nippet til glasset for å våkne til. Foran meg sto i hvertfall ikke Lukas. Det var en dame i sekstiårene som smilte stort til meg. Hun var ganske brun i huden og hadde nesten ingen tenner. De brune øynene strålte en viss glede som overgår alt annet. Håret var svart og var festet bak på hodet i en litt rotete dott. På seg hadde hun en sennepsgul kjole i grovt tøy og et hvitt forkle. På føttene hadde hun noen slitte sandaler. Jeg gjenkjente henne som damen som hadde ligget å sovet i kjøkkenet da vi kom. "God morgon!" Sa hun på dårlig svensk. "God morgen," sa jeg forvirret tilbake. Hun smilte enda bredere og humpet bort til lysbryteren. Da lyset ble slått på blendet det meg og jeg måtte lukke øynene et par ganger. "Auch.." Mumlet jeg og tok hånden foran øynene. "Hvor er Lukas?"

"Lukas, Lukas, Lukas, Lukas... Lukas, Lukas, Lukas." Mumlet damen og hentet en kost fra et lite kott i hjørnet. "Lukas, Lukas, Lukas.." Mumlet hun.

"Hva er det, hvorfor..?"

"Lukas hela tiden.. Varfor? Stå på egna ben, barnet."

Jeg svarte ikke. Damen visste ingenting. Hun kunne litt dårlig svensk, men ikke norsk.

"Sapna." Sa damen og så på meg. "Sapna"

Jeg pekte på henne. "Sapna?"
Hun nikket febrilsk.
Så pekte jeg på meg selv.
"Johanna." Hun nikket igjen. Så begynte hun å koste energisk fram og tilbake på gulvet så støvet fløy.

Jeg gikk ut av rommet og ned trappa på leting etter noen jeg forsto meg mer på.
Lukas satt i stua på mobilen. "Hvor er Levi?" Spurte jeg.

"Sover"

"Javel, hvor var det han dro i går kveld?"

"Til stua"

"Hva.. Er det?"

"En nattklubb"

Jeg satte meg vedsiden av ham. "Jeg har gjemt mobilen din." Sa Lukas mutt. "Hvorfor?"

"Ikke her. Hos Jake."

"Hvorfor??"

"Fordi jeg fant ut at de kan spore oss opp via mobilen."

"Men du har jo mobilen din?!"

"Dette er ikke min. Det er Levi sin."
Jeg ble stille og stirret ut i ingenting. Lukas tok noen dype åndedrag ved siden av meg før han reiste seg og sammen gikk vi ut i kjøkkenet på leting etter noe å spise. Lukas satte på vann og sendte meg et ettertenksomt blikk. Jeg satte meg på en stol og lo litt lavt for meg selv. "Vet du, hun vaskehjelpen er ganske merkelig." Sa jeg. Han smilte. "Hun er fra India."

"Hun snakket litt svensk."
Lukas smilte enda bredere så litt av de hvite tennene hans kom til syne. "Ja, hun vil lære seg det språket fullt og helt før hun dør, sier hun. Det er vel et slags mål."

"Har du vært her ofte?"

"Ganske. To ganger i uka. De gangene jeg pleide å si til mamma at jeg tok gitartimer."

"Hvordan møtte du Levi?"

"Svært så mye du lurte på da." Sa Lukas og helte vann i to kopper. "Earl grey?"

"Ja, takk."

Fra trappa hørtes trøtte steg og i døråpningen dukket Levi opp i morgenkåpe. Håret hans var bustete og under øynene var det store poser som avslørte nattens herjinger. "Er dere her fortsatt? Hvor er spriten?" Lukas gikk frem og la en hånd på skulderen til Levi. "Hei, først vann, så sove. Okay?
Johanna, gidder du å hente vann?"