Choices

Our new home?

Jeg visste ikke hvor vi skulle, og Lukas sa ikke stort. Bortsett fra: "er du sikker på dette?" Eller "du er så sta.." Men jeg brydde meg ikke om det.

Jeg hadde bestemt meg.

Men hva med familien din?

Familien min? Jeg kan kanskje besøke dem av og til når jeg har tid..? Lukas og jeg kunne bo i smug for politiet i byen, mens jeg av og til kan besøke mamma og pappa.

Jeg ville savnet å bo hos dem, men heller det enn å miste Lukas for alltid.

"Du har fortsatt sjansen til å snu, du vet det?" Mumlet Lukas og dro meg plutselig mot høyre og inn i et smug. Jeg har kanskje ikke tenkt igjennom dette nøye nok?

"Jeg vet." Sa jeg bare.

Hva med skole og utdanning?

Hvis jeg kommer inn på en annen skole så kan jeg late som om jeg er en helt annen person? Foreldrene mine ville godta meg som jeg var. Etter hvert. Kanskje. Håper jeg.

Hva om du blir tatt?

Av politiet? No way! Jeg har ikke stjålet noe! -ikke noe alvorlig...

Og jeg kommer IKKE til å begynne med det!

Du har hjulpet med å skjule en tyv..

Ja, men herregud da! Vi er jo bare 16, det kan umulig være en særlig streng straff for det?!

Hva vet du om det?

•••

Jeg ble rykket ut av tankene mine da Lukas rykket meg nok en gang etter hånden, denne gangen mot venstre. Vi var i en del av byen jeg aldri hadde vært i før.

"Horestrøk.." Sa Lukas og jeg kunne skimte et lite glis. "Tulling" sa jeg og lo tørt.

Regnet trengte seg ned i nakken min og det gikk frysninger igjennom meg.

Støvlene mine skinte og ola-buksene mine var våte her og der etter uforberedte plask. Hendene mine var numne og følelsesløse av det kalde regnet.

"Snart fremme." Sa Lukas.

"Hvor er det vi skal?" Dette hadde jeg lurt på en stund nå.

"Til noen venner av meg.." Sa han og trakk meg mot høyre. Det var trange og mørke gater med mange bløte løskatter og rotter. På den lille turen fikk vi se kanskje fem katter og seks rotter, noe som er en del for meg.

Selv om dyrene var våte så de ikke så stakkarslig ut som man skulle tro. De var lubne alle sammen. "Kattene ser ikke sultne ut i hvert fall.." Mumlet jeg.

"Ja, masse rotter = feite katter." Sa han. "Og rottene får søppel. Masse søppel i disse traktene." ,

"Kan jeg se.." Sa jeg og betraktet gatehjørnene som praktisk talt var prakket fullt av epleskrotter, bananskall, brødsmuler, papir og plast og haugevis av øl-flasker og røyk.

"Ikke gå her alene om kvelden, okay?" Sa han og saknet farten ned noen hakk. "Okay." Svarte jeg. "For da blir du enten prakket på av narkotika eller dop eller blir voldtatt." Jeg ble overasket over at han sa det rett ut, og det skremte meg litt.

"Jaja, jeg skjønner.." Sa jeg og så bort. For meg så strøket ganske tomt ut, vi hadde ikke sett noen mennesker, og enda mindre, sex-gale, fulle og perverse narkomaner. Lukas stoppet og så meg i øynene. "Sikker på dette?" Jeg så i øynene hans at nå var siste sjanse for å dra hjem. "Ja.." Sa jeg og kunne ikke la være å nøle. "Du må være sikker. Dette blir tøft, du må lære deg og leve som gatejente"

"skal vi bo på gata?!" Sa jeg litt forbauset. Jeg hadde ikke tenkt meg så dårlige forhold.

"Omtrent." Mumlet Lukas mørkt.

"Kan vi ikke bo hos moren din?" Spurte jeg med et ørlite håp. "Nei, politiet vil finne oss der. Eller i hvertfall meg." Han så ned i bakken. "Okay, har du bestemt deg heeeelt sikkert?"

"Ja." Sa jeg og sendte han et lite usikkert smil. Jeg fikk lyst til å kysse han, bare glemme denne vanskelige verdenen og skape min egen der det bare fantes oss. Men det var umulig.

"Klokka er fem over 12. Politiet kommer om en time til skolen." Sa jeg. Han nikket. "Okey, kom." Sa han og fortsatte å gå. Jeg fulgte etter med hodet fullt av urovekkende tanker.

•••

Det første som slo meg var stanken. Den buldret seg opp i nesen min og en kvalmende og sviende følelse bredde seg rundt i kroppen min. Det var en stank som minnet om svette, fukt, gjørme, dårlig mat, røyk og alcohol. Alt på en gang!

Vi sto i en liten falleferdig hytte med spikrer som stakk ut overalt. (Selv jeg kunne bygget en bedre hytte). Det var mørkt siden lampen i taket flimret i et svakt lys som så vidt rakk ned til gulvet.

"Hjem, kjære hjem.." Mumlet Lukas dystert. Jeg hostet høyt av støvet som virvlet opp hver gang jeg satte ned foten. "Skal vi bo her?!" Jeg kunne ikke bo her?? Kunne jeg? "Øhm.. Enten her eller hos en annen venn av meg, men han kan være litt... Hissig." Sa Lukas og klødde seg i bakhodet.

"Du drikker ikke øl du?" Spurte jeg og nikket mot ølflaskene i hjørnet. "Nei.. Æh.." Han lo en liten latter. "Noen venner."

"Jaså.." Sa jeg og smilte litt falskt. Dette var et elendig sted. "Du nevnte en venn? Hvordan er det hos han?"

"Okay.. Han har i hvertfall en ordentlig leilighet. Men han drikker, da." Sa Lukas og gikk litt lenger inn i hytta. "Si meg.. Er disse "vennene" dine bare synlige om natten?" "Nja... Av og til." Han smilte litt trist.

"Jeg vet det er jævlig. Men du har valgt å bli med meg og vi må ikke bli tatt av politiet." Sa han. Jeg nikket.

Plutselig kom det en kraftig lyd av glass som knuses helt innerst i hytta og begge skvatt ca. en og en halv meter opp i været. "...Lukas... Jeg liker ikke at du har.. med... ynkelige.. jenter... de knekkes så lett..."

Sa noen i mørket.

-

kommenter og vote så kommer neste del raskere. PS:

TAKK FOR SÅ MANGE LESERE!!!! 😱😱😱😍😍😍😍😍 så takknemlig!! :) tusen hjertelig takk!!! 15.2K det er helt awesome!😙😙😙 thx again!

Hvis dere gidder så hadde jeg blitt kjempeglad om dere leste litt på den nye historien min: "Drunk princess" du finner den på profilen min, 😊😊😊 men som sagt, det er bare hvis du gidder, ❤️