Choices

Hideout

Jeg kommer ikke til å bruke mye "POV" -bare i dette kapittelet! :)

Amanda POV:

Meldingen til Johanna ga ingen mening:

"Jeg vet, han er trygg, intill videre.. - forteller senere.. :/"

Var ikke Johanna syk? Var ikke Lukas hos tannlegen? Hvor er de nå? Hva har skjedd? Har de en plan? Hva gjør de akkurat nå? Skulle jeg øse på med spørsmål eller var de for opptatt til å kunne svare på spørsmålene mine?

"Skal ikke stille spørsmål, aner du hvor kaotisk det er her!!"

"Kan tenke meg det.."

Det var kaotisk her, å ja! Jason hadde fått et eller annet sammenbrudd, Mike sto lengst bak i klasserommet med mobilen mot øret. Jenna sa hun hadde sendt over tusen meldinger til både Lukas og Johanna. Politiet hadde dratt for lengst da en gutt i klassen som heter Frederik hadde gispet og sagt navnet til Lukas da de viste frem bildet fra avisen. Jason hadde blitt helt gal... Han satt på stolen med beina trukket opp under seg og skalv. Han hadde slått til Frederik som nå var på badet og tørket neseblod(synes nesten litt synd på han) og læreren var på kontoret for å hente støttelærere.

Det så ut som om jeg var den eneste rolige her.. Nei vent, Zelda var den roligste. -hun satt på pulten sin, bøyd over norskboka. Gjorde hun lekser? Jeg satte meg på stolen vedsiden av. "Hvordan klarer du og være så rolig?" Spurte jeg. Ansiktet hennes sprakk opp i et smil og hun tok tak i viskelæret. Jeg sukket og la hodet på pulten. "Du vet hvor de er eller hva?"

"Nei" sa hun og smilet var fortsatt på plass.

"Hvorfor smiler du?" Sa jeg og løftet hodet. Hun svarte ikke.

"Hvorfor smiler du?" Spurte jeg igjen, litt høyere.

"Vanskelig å svare på.." Jeg skulle til å si noe før hun la til: "si meg, har du noen gang vært i en situasjon der du er kilden til problemet, der du vet en del ting du ikke kan røpe. Der du har en kjærlighetshistorie i hendene, og hvis du gjør ET feiltrinn ødelegger du det forholdet?"

Jeg lo høyt. "Nå var du dramatisk gitt!" Sa jeg, men Zelda var alvorlig.

"Har du?"

"Æhm.. Nei..?" Sa jeg og rynket pannen. Zelda hentet frem en bok fra sekken og slo opp på side 54. (Norskleksa)

"Men det forklarer ikke hvorfor du smiler..? Hvordan kan man smile hvis man er i en så vanskelig situasjon?" Hun visste noe vi ikke gjorde, noe viktig, som kan ødelegge alt..

"Noen ganger må man bare smile, uansett hvor ille alt er. Det hjelper, faktisk.." Sa hun og det samme smilet tok form i ansiktet hennes.

Johanna POV:

Da vi kom ut av butikken tok jeg opp mobilen og begynte å lese forskjellige meldinger fra folk i klassen, mest fordi jeg er den nysgjerrige typen.

Det var mest fra Jenna og Amanda og noen fra Mike. En fra Jason. Det var meldinger som: "politiet kommer!!!!" Og "hvor er dere?" Og "Jeg skal sørge for at Fred får svi!" og sånt. Jesus.. Hvorfor måtte folk blande seg inn? (Okay, jeg antar at det ikke er særlig lett og ignorere en sånn sak, men likevel!!)

Men de hadde et poeng, hvorfor valset vi rundt her som om vi ventet på politiet? Kanskje Lukas egentlig hadde gitt opp hele greia, men ikke ville si det fordi han var redd for reaksjonen min? Kanskje han ville bli tatt? Bli ferdig med det liksom...

"Burde vi ikke snart dra til han vennen din? Jeg mener det var cirka 20 min. siden politiet dro fra skolen. De kan være her når som helst.." Sa jeg og la mobilen tilbake i lommen.

"Ja.. Vi må vel det.." Sa han og klødde seg i bakhodet.

"..Men da må vi bryte oss inn i leiligheten hans hvis han ikke åpner for oss.." La han til.

"Ikke jeg." Sa jeg med en gang. Jeg hadde lovet meg selv å ikke gjøre noe ulovlig, bortsett fra det faktum at jeg hjalp en tyv å komme unna.

"Jo. Hvis du fortsatt vil bli med meg." Sa han bestemt. Jeg ristet på hodet.

"Nei.. Eller jo. Jeg vil være med deg, men.. Kan ikke du bryte deg inn, og heller låse opp for meg etterpå? -liksom innefra?"

Han sukket. "Hvis du foretrekker det."

Selvfølgelig foretrakk jeg det?!

Vi rundet noen hjørner, og etter ca. 10 min. var vi fremme. Det var en blokk som med første øyekast så ut som en firemannsbolig.

Leiligheten var i første etasje, noe som var gode nyheter for oss hvis vi skulle bryte oss inn-
OPS: hvis Lukas skulle bryte seg inn.

Vennen hans, eller Levi som han heter, åpnet ikke døren da vi ringte på. "Overasket meg ikke i det hele tatt." Sa Lukas og snøftet.

Han bøyde seg ned og kikket igjennom nøkkelhullet og gjorde tegn til at jeg skulle holde vakt. Det var en smal bakgate så det var ikke så stor sjanse for at noen skulle stikke innom. -men likevel, bedre å være på den sikre siden.

Lukas tok frem noen små jern-gjenstander fra sekken og begynte å pirke i låsen.

De ellers sterke og kraftige hendene hans, var forandret seg til smidige og raske. Man kunne godt se at de hadde gjort dette før. Jeg beundret han nesten, selv om jeg visste at det han gjorde egentlig var galt.

Det hørtes et "klikk" og døren gled opp. "Inne!" Sa Lukas og gleden i ansiktet hans var tydelig. Det var nesten som om han likte det han gjorde, og det skremte meg litt..

-----------
Takk!😊