Levi

534 11 1
                                    

Har vært på ferie(for de som lurer på hvorfor jeg ikke har publisert på en stund)❤️

Jeg hadde forventet at denne leiligheten også skulle være skitten, lukte rart og bli uutholdelig og være i, men det var ganske fint her. Vi kom inn i en koselig gang med jakker hengt opp på kroker og skoene stilt pent inn mot veggen. Tapeten var blomstrete og minnet meg om noe bestemor kunne hengt opp, mens gulvet var prydet med en rød matte.

"Woah.. Sikker på at vi har kommet til rett sted?" Lukas satte ned sekken på gulvet og gikk innover i leiligheten.

"Jepp. Han pleier og ha en dame her som gjør rent." I enden av gangen var det to dører på hver sin side, den ene var på gløtt. Foran oss så vi en trapp som gikk oppover til andre etasje. Jeg som trodde det var en leilighet med en etasje.

"Han bruker alle leilighetene i blokka som sine egne, - de er tomme, så han har brukt masse penger på å gjøre alt til hans eget." Sa Lukas. Noen ganger trodde jeg han faktisk kunne lese tanker. "Men var ikke han en skummel og hissig fyr med alcoholproblemer?" Spurte jeg og fulgte etter han. "Skummel er han ikke... Når han ikke er sint altså. Og drikke gjør han ikke når det er ordentlig folk tilstede. I hvertfall ikke foran meg... Eller han prøver å ikke drikke foran meg... - Faktisk så er han som en far for meg. Og han er veldig rik."

Lukas la en hånd på dørhåndtaket til døren som var på gløtt, og kikket inn. Jeg kom etter han. Det var kjøkkenet, og en litt tykk, eldre dame lå og sov i en lenestol. Det var helt stille i huset. "Vi kan like godt vente til Levi kommer ned." Sa Lukas og smilte. Jeg så meg rundt. "Vil ikke politiet finne oss her?" Han ristet på hodet. "Nope, Levi er kjent for sin tillitt til politiet. Han kan kontrollere sinnet sitt såpass at politiet tror han er en rik, godhet, som støtter dem fullt og helt. "Okay, men egentlig er han ikke det, da?"

"Nei, han drikker om natten på barer og hjelper tyver hele tiden. -herfra som oftest. Han sender mailer til kriminelle og gir informasjon om saker og ting.. Det er flere kriminelle folk her i byen som ikke er like ødelagte som Jake, vettu. Mange er smarte, lure og vet hva de driver med."

Jeg nikket og gikk mot det andre rommet som viste seg å være stua. Også dette rommet var rent og pent. Lukas tok hånden min og dro meg bort til sofaen der han satte seg. Jeg lo og han smilte. "Kom hit!" Sa han og klappet på fanget sitt. Jeg satte meg ned og lente meg bakover med hodet på skulderen hans. Det gikk en liten stund før noen sa noe.

"Jeg kan ikke fatte at du faktisk blir med meg.." Mumlet han og kysset hodet mitt. Jeg kjente en kribling i magen, men visste at den ikke måtte ta over. Ikke nå. "Fordi jeg elsker deg jo!" Sa jeg og smilte. Han kysset meg enda en gang på hodet mitt.

"jeg er redd for hva som kommer til å skje med deg." Svarte han tankefullt. "Ikke tenk på det, jeg klarer meg fint. Jeg er ikke så ynkelig som jeg kanskje ser ut!" Jeg lo og tenkte på da jeg besvimte første gang Lukas og jeg møttes personlig. I vår gamle leilighet. Jeg blir fortsatt en smule rød når jeg tenker på det.

Jeg snudde meg rundt og kysset Lukas på leppene, bare fordi jeg lengtet etter følelsen som alltid veltet over meg hver gang. Han kysset tilbake og varmen bredde seg fort rundt i hele kroppen.

Vi ble avbrutt av en høy knirkelyd fra gangen, eller rettere sagt fra trappa. Jeg og Lukas reiste oss opp og da fikk jeg øye på Levi. For det måtte jo være Levi.

Det var en maskulin og ganske kjekk mann med skjeggstubber og hår i fargen grå. Tross til hårfargen så han ikke eldre ut en i trettiårene. Ansiktet så vennlig ut, men utmattet som en lang hard dag på jobben. "Hei Lukas!" Sa han og jeg beundret den rolige stemmen hans og øynene som lyste av glede, uansett hvor trøtt resten av ansiktet hans var. "Hallo, Levi!" Sa Lukas og gikk frem med armene utstrakt. "Jeg er så glad for at du har kommet, og nå som jeg har tatt meg en lur er jeg i mitt beste humør." Sa Levi og strålte. Så det var ikke en hard dag på jobb, bare resultatet av alchohol. Jeg gikk frem jeg også med et smil.

ChoicesWhere stories live. Discover now