Choices

The night before the big day

2k!!! Takk!!!😘

Da jeg var liten var det store ønsket

mitt å være våken hele natten sammen med mamma og pappa. Jeg hadde mast og mast hver kveld nesten, fra jeg var 3 til sånn 10 års-alderen. Selvfølgelig har jeg prøvd flere ganger, men det ender alltid opp med at jeg sovner. Først nå tror jeg det blir oppfylt. Problemet var bare at jeg ikke kan nyte det. Ikke i det hele tatt.

Vi var hjemme hos Mina resten av den natten og drakk te, siden leiligheten vår nå bare var en masse av stinkende brent treverk. Jeg hadde overtalt mamma, pappa og en ambulansedame om at jeg ikke trengte å bli undersøkt på sykehuset for det hadde bare vært enda et bevis over hvor svak og idiotisk jeg var. Amanda ville besøke meg og spørre ut hvor mange ganger jeg hadde tenkt meg dit og mamma og pappa ville bare blitt enda mer beskymret.

Men mamma blir lett beskymret... Etterpå kom hun hele tiden bort til meg og spurte meg hvordan jeg hadde det. - og jeg forsikrer henne gang på gang at jeg har det helt fint.

Pappa derimot sendte meg triste blikk og Mina var helt stille.

Det var en forferdelig natt.

Jeg tenkte på Lukas og lurte på hvordan han hadde det og hvor alvorlig skaden kan ha vært. Hva om han fikk brannsår over hele kroppen og så vitt kunne bevege seg? Hva om han lå i koma? -hvis det i det hele tatt var mulig..? Jeg vet ikke. Jeg er ikke lege.

"Kanskje det er best om du prøver å få deg litt søvn, Johanna?" Spurte mamma forsiktig. Jeg sendte henne et irritert blikk før jeg reiste meg for å ta enda en kopp med te. Hun tidde. Jeg vet ikke hvorfor jeg var så sint på henne. Hun hadde ikke gjort noe, ikke egentlig. Men jeg var i dårlig humør. Det var vi alle.

Mina's hund, Danny kom logrende mot meg og minnet meg om Akamaru. Jeg har vel glemt å fortelle dere dette, men Akamaru rømte da leiligheten brant. Kanskje han vil komme tilbake? Jeg håper det.

Halsen min klødde, men jeg ignorerte det og tok en stor slurk med te. Danny bjeffet høyt. "Hyrs, Danny!" Sa Mina strengt og Danny snøftet. Jeg klappet han på hodet og gikk tilbake til den hvite skinnsofaen til Mina. Klokka var halv 3. Om noen timer skal jeg besøke Lukas.

Og fortelle han hva jeg føler...

Sorry for kort kapittel...!