Choices

Lukas friend, and "cafe Allison"

"...de knekkes så lett."

"Åh faen!" Skvatt Lukas og falt bakover. Jeg myste inn i mørket og kunne så vidt se en skikkelse sitte i en stol.

Lukas tok to dype åndedrag. "du er en jævel.," sa han og lo.

Jeg så forvirret på Lukas. "Hvem..?" Mumlet jeg og Lukas sendte meg et beskymringsfullt blikk. Jeg kunne ikke bestemme meg om denne fyren i mørket var venn av Lukas eller ikke.

Skikkelsen reiste seg og jeg kunne praktisk talt høre hvordan hver flis i den stolen skrek over tyngden av han.
"Jack..." Sa Lukas og så ned i gulvet. Jeg kjente ubehaget vokse ekstremt da mannen kom ut av skyggene og viste sitt sanne jeg. Et gisp unnslapp leppene mine og Lukas hostet lavt. Det hadde han grunn til, for stanken var virkelig vemmelig.

Mannen hadde grå skjeggstubber der det var festet mat-rester og noe vått som kunne vært hva som helst. Hodet hans var ikke annet enn en skitten masse av hårtuster i alle mulige retninger.

Øynene hans var sløve og resten av ansiktet så innskrumpet ut. Leppene var ikke lenger lepper, men bare en tørr strek under den kjeve nesa. Han var krumbøyd og lubben. Han hadde en hullete jeans som var tildekket av støv. Det så ut som om han hadde sittet i den stolen hele livet sitt og drukket sprit.

Lukas kremtet og tok tak i hånden min. "Jeg kan snakke med han andre fyren vi kan bo hos.." Jeg klarte så vidt å nikke.

Mannen(som Lukas kalte Jack) bøyde seg fremmover og pekte på meg med en skitten finger. "De knekkes..." Mumlet han mørkt. Øynene hans gikk i alle mulige retninger bortsett fra mot meg, noe som var virkelig skummelt.

"Kom.." Hvisket Lukas og rykket i armen min. Jeg sto bom fast i bakken under føttene mine. Kanskje fordi jeg ikke turte å røre på meg..? "Johanna!" Sa han litt høyere enn sist. Jack sendte Lukas et ulmt blikk. "Hvorfor tok... du, av alle.. jævler... med jenta?" Mumlet Jack. "Lang... historie." sa Lukas og skottet så vidt irritert opp på ham. Jack snudde seg mot meg igjen. Det var stille i noen sekunder til. "Lukas..." Sa jeg lavt i en tone som lignet litt... bedende.

Plutselig tok Jack rundt livet mitt og jeg lagde en høy og merkelig lyd som jeg ofte gjør når jeg blir overasket. "Jeg klandrer deg ikke.. Vi skal.. Ha det gøy.. Øl?" Sa han og presset en flaske med øl mot ansiktet mitt. Han var sikkert så fortumlet at han ikke visste hvor munnen min var. "JACK! Slipp henne!!" Ropte Lukas og løp frem. Jeg skrek høyt, selv om jeg visste det ikke gjorde noen forskjell uansett.

"Slipp!!" Ropte Lukas og prøvde å løsne grepet rundt livet mitt. Jeg skjønte ikke helt hva som skjedde, men i det ene øyeblikket holdt en full fyr rundt livet mitt og prøvde å tvinge i meg øl, og i det andre holdt Lukas ølflasken og jeg lå på gulvet.

Det verket i ryggen da Jack plutselig hadde sluppet meg ned på det harde treverket. "Du har ødelagt livet ditt, hører du?!" Ropte Lukas og kastet ølflasken i veggen så glassskårene fløy. Jeg reiste meg ustødt opp på beina og betraktet Jack der han betraktet oss. Midt på gulvet. "Hører du?!!" Sa Lukas en gang til. Jack gryntet og vugget inn i skyggene igjen. Før jeg rakk og si noenting tok Lukas tak i armen min og dro meg ut derfra.

Været var akkurat slik det hadde vært. Kjedelig, trist, dystert.

"Hva.. Har skjedd med han?" Spurte jeg og så meg tilbake på det som skulle forestille hytta vi nettopp var i. "Han har ødelagt livet sitt totalt, med dop, sex, øl, sorg, selvskading, alchohol og røyk."

"Men hvem gjør sånt?" Spurte jeg. Jeg kunne ikke forestille meg at noen bare bestemmer seg for å holde på med sånt. "Han hadde en forferdelig barndom, visstnok." Sa Lukas og rundet en sving.