Choices

Love in the air

Noen dager senere ble Lukas skrevet ut av sykehuset. Hendene hans var fortsatt bandasjert og han kunne ikke gjøre stort med dem, men de var på bedringens vei. Arret i ansiktet holdt på og gro og var allerede mye bedre, selv om det fortsatt gjorde vondt hvis man kom til å røre det.

Alt så ut til å ordne seg.

"Johanna. Vil du møte meg ved bakeriet i morgen?"

Ba han meg ut på en date?

"Vi kan kjøpe noe og spise, så kan vi dra til et sted som jeg liker veldig godt. Jeg tror du vil like det også."

Ja, hvorfor ikke?

"Du behøver ikke å betale! Jeg spanderer. Høres det greit ut?"

Ja..

"Johanna?"

Jeg ble vekket opp av dagdrømmen min da en hvit hånd ble viftet frem og tilbake noen centimeter foran ansiktet mitt. Det var Lukas bandasjerte hånd.

"Åh, sorry! Jeg drømte meg bort!" Sa jeg og lo en litt fårete latter. "Jeg merket det!" Sa Lukas og lo han og. "Ja.. Æh.. Hva var det vi snakket om?" Spurte jeg og følte meg passe dum. "Om du ville møte meg utenfor bakeriet i morgen." Sa han. "Ja, Selvfølgelig! Jeg kommer, hvilket klokkeslett?"

"Hva med 2-tiden?"

"Den er grei" Ropte jeg og løp bort mot bilen til Mina som hadde stått parkert der hele tiden. Jeg satte meg inn og vinket til Lukas før Mina tråkket på gassen. "Skal du på date?" Spurte Mina og kikket på meg i bakspeilet. Jeg rødmet til svar og hun smilte. "Så gøy. Husk, ikke la han gå for langt." Dette fikk meg bare til å rødme enda mer og jeg hadde lyst til å si "mamma!" I en klagende tone, men hun var jo ikke moren min. "Neida.." Mumlet jeg istedenfor.

----------------------------------------------

Jeg følte en litt deva ju følelse da jeg rotet igjennom skapet etter noe fint å ha på meg. Bortsett fra at dette ikke var mitt skap, men Mina's(Hun hadde sagt at jeg fikk lov til å bruke klærne derfra). Jeg fant en nydelig bukse som passet meg perfekt og en rød bluse over. Jeg børstet håret og så på meg selv i speilet. Jeg var fornøyd. "Så du bruker den, ja. Jeg kjøpte den for ikke så lenge siden, men så var den for liten. Bra at den passer deg, da i det minste." Sa Mina da hun stakk hodet inn døra. Hun mente buksa og jeg fniste. Jeg vet ikke hva som gikk av meg, men jeg var så glad og merket at det var like før jeg begynte å danse rundt.

"Å, jeg vet hva som ville passe utmerket til det antrekket!" Gispet Mina og forsvant. Like etter kom hun tilbake med et nydelig smykke. Det var veldig enkelt, og det var kanskje det jeg likte så godt. Anhenget var en liten diamant innrammet i gull. "Det er ikke ekte er det?" Spurte jeg forbauset og kikket nøyere på det. "Æhm.. Nei, eller jo... Så ikke mist det!" Sa hun og hørtes plutselig beskymret ut. Jeg trakk meg tilbake og ristet bestemt på hodet. "Nei, men hvis det er verdifullt så tørr jeg ikke å ha det på i dag, Mina!" Mina gikk fremover og festet det rundt halsen min. "Men det passer deg så godt. Og jeg stoler på at du ikke mister det. Faktisk så tvinger jeg deg til å ha det på i dag! Lukas vil synes du er så vakker!" Mina lo høyt og jeg fniste. "Mina, da!" Mumlet jeg, men tok det i mot.

---------------------------------------------

Lukas sto allerede å ventet da jeg kom. "Hei!" Ropte jeg og gav han en klem. "Hei Johanna!" Han smilte og trakk meg nærmere. -og kysset meg. Det var minst like herlig som forrige gang og jeg kysset tilbake. Han ville inn med tunga og jeg lot han gjøre det. Det var som om jeg var i en annen verden da jeg kysset han og det fikk meg til å smile. Det var jeg som trakk meg tilbake denne gangen. Litt fordi vi sto så åpent og det var mennesker overalt. "Skulle vi kjøpe noe?" Spurte jeg og smilte. Han nikket. "Hva har du lyst på?" Han holdt fortsatt rundt meg og vugget meg søtt fram og tilbake. "Jeg vet ikke." Jeg så inn i øynene hans og han i mine. "Skolebolle?" Jeg lo høyt. "Ja!" Han slapp meg og vi gikk inn mens vi holdt hender. "Gjør det ikke vondt i hendene mer?" Spurte jeg. Han ristet på hodet. "Ikke så mye."

Lukas betalte for skolebollene og vi gikk ut og bortover gata. "Hvor er det vi skal?" Spurte jeg nysgjerrig. "Et magisk sted!" Sa han og smilte. "Åh, slutt å tull!" Sa jeg og lo. Han ristet alvorlig på hodet. "Nei, jeg tuller ikke, det er virkelig magisk. Om natten flyr det rosa enhjørninger over tretoppene der og blomstene begynner og snakke med deg." Jeg så rart på han og han brast ut i latter. "Hahahah, nei nei, sånnsett er det ganske kjedelig!" Jeg beundret latteren hans, den var så... Jeg vet ikke, strålende på et vis. Og levende. "Jeg trodde nesten på deg vet du!" Mumlet jeg. Han stirret på meg. "Nei?" Jeg så alvorlig på han. Så gliste jeg. "Nei!" Han gliste. "Nydelig smykke forresten, det kler deg." "Tusen takk!" Sa jeg søtt. Det var så gøy å være med han og jeg nøt vært sekund. Vi kysset flere ganger og hver gang ble jeg skuffet over hvor kort det var. Men jeg kunne jo ikke klage..?

Etter å ha gått på en sti som førte oss langt inn i en frodig og ganske tett skog stoppet den ved et lite tjern. Det var vakkert der. Trærne ved kanten hang med grenene sine ned slik at grenene så vitt traff vannoverflaten. -noe som skapte en fantastisk gjenspeilelse. Solen lyste inn på en liten gressflekk der Lukas satte seg ned. "Kom, Johanna!" Ropte han. Jeg løp mot han og kysset han. Det ble til klining. Alt var så perfekt.

Han stoppet kysset og la en finger på munnen. Jeg sendte han et forvirret blikk og han pekte mot vannet. Det var en bever. Den svømte forbi oss, stille og fredelig. Da den hadde svømt forbi prikket Lukas meg på skulderen. Jeg snudde meg og ble overrasket med nok et kyss.

Det hadde blitt litt mørkere, jeg gjettet at klokka måtte være fem eller noe. Vi lå i gresset og så opp på himmelen. (Skolebollene hadde vi spist opp for lengst). Jeg lå med hodet på brystet til Lukas og hodet mitt ble senket og løftet svakt når han pustet. Jeg lukket øynene og sovnet.

Gid sommerferien aldri tok slutt.

- men det ville den.

Ok, hva synes dere om denne delen? Dette var liksom den romantiske og perfekte delen for dem❤️ - men jeg vet ikke hva dere synes... Kommenter i vei, da får jeg lyst til å skrive mer og delene kommer fortere.😊💞

(Takk igjen!)