Choices

Hard to believe

Jeg skulket resten av dagen, jeg orket ikke en skoledag med Lukas, rett etter å ha slått opp med han.

Jeg ringte Amanda, som svarte etter tredje gang jeg ringte henne og fortalte hva jeg hadde gjort.

"Og.. Det er greit?" Hørte jeg hun mumle fra andre enden.

"Jaja. Det er okay." Løy jeg.

"Sikker?"

"Jaa.." Sa jeg og prøvde å hørtes så overbevisende ut som mulig.

"Okay.. Såå.. Var det alt du ville si? -jeg mener.. Hva skjer nå?" Hun hørtes veldig forvirrende og usikker ut.

"Hva skal du i morgen?" Spurte jeg rett ut.

"Ingenting!" Hun hørtes glad ut. "Skal vi kanskje dra på kino?" Spurte hun. Jeg nikket, men fant ut at jeg snakket med henne over mobil og sa: "ja! Det blir gøy!"

"Ok, ses!" Sa hun og la på.

Jeg hadde klart å bli venner med Amanda igjen. Det var vel det jeg ville, sant?

Rett etter kom det en melding. Det var Jason. "Du kommer på fredag..?" Det var mer som et spørsmål og jeg svarte. "Seff!"

"Hvordan har du klart å få Luke så sint, egentlig?" Skrev han. Ble han sint..?

"Jeg slo opp med han."

"Auch... Huff da."

"Ja..."

"Stakkar, han begynte å strigråte mens han slo så hardt han kunne i pulten"

Huff, jeg visste ikke at han hadde det så vondt..

"..."

----------------------------------------------

Dagen etter(Tirsdag)

På skolen prøvde jeg så godt jeg kunne å oppføre meg normalt foran Lukas. Han også, merket jeg. Amanda derimot var enten usikker på om det hele var greit eller så var hun utrolig glad. Hun snakket om hvilken film vi skulle se. Jeg følte meg egentlig veldig dårlig og syk, men jeg følte jeg ikke kunne skippe kinoen.

----------------------------------------------

(Onsdag)

Filmen i går var veldig morsom... Tror jeg, siden Amanda hele tiden snakket om hvor mange ganger han ene fyren sa: "you know what i'm saying?"

Jeg savner Lukas veldig.

----------------------------------------------

(Torsdag)

Jeg så at Lukas kysset Jenna på kinnet i dag, det stikker meg i hjertet og du aner ikke hvor mørkt livet mitt har blitt på bare noen dager. I morgen skal jeg til Jason. -mon tro om jeg kommer til å bli muntret opp da..?

----------------------------------------------

(Fredag) etter skolen

Jeg gikk bortover gata med Jason og Mike og prøvde å følge med på hva de snakket om. -det var ikke lett. "Ja, Johanna. Hvorfor slo du opp med Luke?" Spurte Mike plutselig. "Æh.." Stammet jeg og visste ikke hva jeg skulle si så jeg sa sannheten. "Fordi Amanda er forelsket i han." Jason og Mike stirret på meg med store øyne, men jeg ignorerte dem.

"Seriøst?" Spurte Jason.

"Serøst." Svarte jeg.

"Du dumpet Luke fordi venninna di likte han?? Og hva om de blir sammen? Vil ikke det bli leit for deg?" Sa Mike.

"Jeg vet ikke" sa jeg lavt og fokuserte på skoene mine som jeg gjør så ofte nå. "Hallo, Lukas er forelska i deg! Ikke i Amanda!" Mike stoppet og så på meg med sinte øyne. "Han snakker om deg hele tiden og hvor glad han er i deg! Den siste uka har han ikke ville snakke med oss og hver gang han tror vi ikke ser han, gråter han! Du må bli sammen med han igjen!"

Disse ordene stakk fryktelig. Fordi det gjorde valget så utrolig mye vanskeligere. Pluss at det rørte meg intens. Jason tok en hånd på skulderen min. "Det går bra, Johanna. Nå har du slått opp, det blir bare rart hvis du vil ha han tilbake nå." Mike så på Jason med et merkelig blikk. "Ja, men de må bli sammen igjen!" Stammet han. "Nei!" Ropte Jason. Jeg snudde meg og så på han. "Hva mener du?" Spurte jeg. Mike så forferdet på han. "Vil du ikke at de skal bli sammen?" "Jo! Men det går jo ikke nå!" Sa Jason og slo ut med armene. Jeg studerte ansiktsutrykket hans før jeg ristet på skuldrene og begynte å gå igjen. Jeg hadde en følelse at Jason ikke ville at vi skulle være sammen, vi er jo ikke det heller, så whatever.

Hjemme hos Jason var det fortsatt spor etter festen forrige uke(fremdeles?), det lå noen digre sjokoladekake-stykker på oppvaskbenken som sikkert hadde stått der en stund(hadde det vært meg så hadde de vært borte for lengst).

Sofaen hadde store flekker av noe som sikkert var øl og det var potetgull-smuler overalt. "Hva skal vi gjøre?" Spurte Jason og slang seg ned i sofaen.

"Jeg vet du sikkert ikke har lyst til å gå inn på dette temaet, Johanna.. Men du vet at Lukas savner deg virkelig. Og mest sannsynlig kommer han til å starte med forbrytelsene sine igjen, hvis han ikke får deg tilbake.." Med en gang han sa dette kastet Jason seg over han og tok kvelertak rundt halsen hans. "Hva faen, Mike!! Han sa vi IKKE skulle fortelle det til henne!" Hveste han. "Jeg trodde hun visste det!" Mumlet Mike fortvilet. Jeg løp bort og fikk Jason til å løsne grepet. Hodet mitt ble nesten sprengt av spørsmål. Hva faen var det de mente??!! "Hva? Forbrytelser?" Da guttene så hjelpeløs på meg skrek jeg høyt. "Fortell meg!!" De vekslet blikk.

"Hva faen er det dere snakker om?! Ikke bare stå der, fortell meg!!" Ropte jeg og så på dem med ville øyne. Jason sukket. "Relax, Hannie. Vi skal fortelle deg, men ikke freak ut, ok?" Sa han og så på meg med (kunne det være?) redde øyne?(what?)

Mike sukket han også. "Du kommer ikke til å like det."

Så begynte de å fortelle... I starten kunne jeg ikke tro dem og befalte dem å ta pinky-promise på at de ikke fortalte løgner. Det tok pinky-promise og det gikk mer og mer opp for meg at det måtte være sant. Jeg må jo fortelle det for dere og, så her kommer det:

Lukas bor hos moren og lillesøsteren sin(11 år) i en leilighet i byen. Der har de bodd siden Lukas var fem. Da han fylte 10 dro faren hans fra hjemmet, han sa han bare skulle på forretningsreise til Tyskland men i all hemmelighet var han fortsatt i Oslo. Han befant seg nemlig hos en mørk gjeng som rante banker og slikt. Moren til Lukas visste det ikke før noen måneder etter at han forlot henne.

Lukas visste det hele tiden, for faren hadde tilbudt han å gjøre småjobber(mot god betaling så klart) for dem. Det kunne være å rappe en veske, en butikk, eller pølsemannen i gata, mens de andre rante banker og større ting. I starten var Lukas alt for liten, men etterhvert savnet han faren sin så mye(for faren var utrolig snill og veldig hyggelig... - egentlig) at han tok i mot noen jobber. Etterhvert hadde han gjort det veldig ofte for å få penger av faren og resten av gjengen hans. Du må ikke tro at faren hans var en femtiåring som subbet rundt med en røyk. Nei, foreldrene til Lukas var veldig unge og faren var ganske så sprek. Moren visste ikke at Lukas drev med dette, hun trodde han gikk på gitartimer. Så møtte Lukas meg.. Og i følge Mike og Jason hadde Lukas bestemt seg for å slutte som tyv for alltid, og heller fokusere på meg.. Og leve et vanlig tenåringsliv med en nydelig jente. Da jeg slo opp, ble han så deprimert at han startet igjen med forbrytelsene.

Jeg visste ikke hva jeg skulle si. Jeg ble sittende å stirre på dem med store øyne. "Hvorfor kan han ikke leve et vanlig tenåringsliv uten kjæreste? Det er tusen single, helt fornøyde gutter der ute!" Sa jeg. Mike og Jason ristet svakt på skuldrene. "Han var så utrolig lei seg fordi faren valgte det kriminelle livet istedenfor å være med han, moren og datteren. Så... Jeg vet ikke.. Man kan vel ikke forstå han fullt og helt uten å måtte være i hans sko, direkte..." Sa Jason. "Og du glemmer noe.." Påpekte Mike. "Hva?" "At han elsker deg."

Synes?✌️

(Ååååååh!!!! Jeg er sååååå utrolig glad for såååå mange lesere!!!!) (4,9K er jo... Enormt masse!!!)😝❤️

:) :) :) :)