Krimboken

Beaumont-barna

Da tre barn forsvant fra kystforstaden Glenelg i Adelaide på Australia Day onsdag den 26.januar 1966, begynte det største søket etter land, sjø og luft i Sør-Australia sin historie. Femti år senere er vi ikke nærmere løsningen av saken, og Beaumont-barna sin forsvinning er fortsatt et ufattelig mysterium smeltet evig med den australske psyken.

Denne forsvinningen av tre barn ville bli en av Australia sitt mest beryktede og mystiske forbrytelser på 1900-tallet.

Den 26.januar 1966 gikk de tre Beaumont-barna ombord i en buss som gikk fra Adelaide, hvor de bodde og til en strand i nærheten. Barna Jane på 9 år, Arnna på 7 år og Grant på 4 år var på en tur som de ofte hadde vært på. Det var ingen grunn til at foreldrene deres var bekymret for de.

Det er kjent at barna ankom stranden. Øyevitner av de som kjente barna godt, så de leke i sprinkler og langs ved stranden. Da morgenen skred frem, så øyevitner barna i selskap med en høy, blond mann i 30-årene. Dette var uvanlig, ettersom barna var ganske sjenerte rundt fremmede mennesker. Spesielt sjenert var Jane.

Vitner hevder fortsatt at barna virket perfekt tilfreds med mannen. Etter hvert ble de tre barna sett forlate strandområdet ved middagstid, men fremdeles i selskap med denne mannen. Dette var de siste bekreftede observasjonene av Beaumont-barna.

Det første som moren til barna synes var uvanlig, var at barna hennes ikke var på 14:00 bussen som skulle komme tilbake fra stranden. Hun trodde de kanskje hadde valgt å gå hjem, men da de heller ikke kom tilbake med 15:00 bussen, gikk mor og far på leting etter de tre barna. De var ingen steder å se. Barna ble offisielt meldt savnet samme kvelden.

Snart begynte et av de mest massive politisøkene samfunnet noensinne hadde sett. Politiet var i utgangspunktet håpefulle for en rask løsning på jakten, siden den mystiske mannen hadde blitt sett av mange mennesker og hadde vært åpenbar om å være sammen med barna.

Flere deler av puslespillet vil komme frem senere. Den lokale postmannen, sverget på at han så barna rundt klokken 14:00 og at de ikke var i selskap med en voksen. Postmannen kjente barna veldig godt. En leverandør på stranden hevdet at Jane hadde kommet inn i butikken å kjøpt mat med et pund lapp. Moren deres insisterte på at hun hadde gitt Jane litt penger for dagen, men ikke et pund.

Det var mange påståtte observasjoner av Beaumont-barna etter 26.januar, men ingen førte til oppdagelsen av barna.

Seks måneder etter forsvinningen ble en nederlansk psykiker brakt inn i saken av bekymrede borgere. Han mente at barna var gravlagt under grunnalget for et nyoppført lager. Eieren av lageret var motvillig til å få revet ned det nye bygget, men han bøyde seg for offentlig press og betonggulvet på lageret ble gravd opp. Heller ikke dette avslørte nye spor etter de savnede barna.

I 1968 mottok foreldrene et brev fra Jane som ga instruksjoner om hvordan de tre barna skulle komme tilbake. Instruksjonene ble fulgt, men det var ingen spor etter barna på det angitte stedet. Mange år senere beviste fingeravtrykkanalysen at brevet hadde blitt skrevet av en mann som mente det var ment som en vits. Denne mannen skulle ha vært 17 år i 1968.

Noen ganger dukker forbrytelsen opp igjen i media, men de tre Beaumont-barna blir fortsatt savnet.

---------------------------------------------------------------------

Har du hørt om hva som har skjedd med Beaumont-barna? Vet du kanskje noe som jeg ikke vet? Kom gjerne med tilbakemeldinger, og tips. Håper du synes denne delen var spennende, og at du likte den. Vi snakkes igjen om en uke!