Krimboken

Susan Smith

Hvordan går det med deg? Lever du, eller har du lest deg død på krim? Vel, her kommer mer. Bare gled deg for i dag skal jeg snakke om Susan Smith.

Da denne historen ble sendt for første gang for publikum, så hun ut til å være en fortvilet mor desperat etter at de to barna hennes skulle komme tilbalke. Med sympati som ble raskt bleknet for henne da bevisene begynte å vise at hun var ansvarlig for sønnenes død.

Susan Leigh Vaughan ble født 25.september 1971 i Union i South Carolina. Hun hadde en ustabil barndom. Faren hennes tok selvmord, og hun ble misbrukt i årevis av stefaren sin. Som et resultat begynte hun å lide av depresjon og forsøkte å ta sitt eget liv ved mer enn en anledning. Dette fulgt henne inn i flere opp og ned forholf, inkludert med David Smith. De giftet seg etter hvert når Susan ble gravid. Selv etter at de to guttene ble født, forble forholdet steinete og var indiskre fra begge sider.

Under en av separasjonene deres begynte Susan å ha et forhold til Tom Findlay, som var kjent som en av de mest kvalifiserte bachelorene i Union. Med Findlay trodde Susan endelig at hun ville være i stand til å ha en viss stabilitet i livet, men hun tok feil. Findlay ønsket ikke å ha ansvaret for en ferdig familie. Han var heller ikke overbevist om deres forskjellige bakgrunn og Susans oppførsel overfor andre menn. Han sendte henne et slags John Dear-brev som forklarte alt dette i oktober 1994, samtidig fortalte Susan at hun aldri hadde følt seg så alene i livet før.

25.oktober 1994 ble en gråtende Susan funnet på dørstokken til en bolig i nærheten av John D. Lake, og hevdet at hun var blitt kappet og at sønnene hennes ble kidnappet under forbrytelsen. Sønnene var tre år gamle Michael og 14 måneder gamle Alex. I ni dager ba hun og David pressen om at sønnene deres skulle komme tilbake trygt.

Smiths historie var fullt av hull, og hver gang hun ble spurt om hendelsen forandret hun historien. Hun tok flere polygraf-tester som alle var utelukkende. Mange av vennene hennes snakket om hvordan Susan fortsatte å spørre om Findlay kom for å se henne, noe de syntes var underlig for en kvinne som skulle bli forferdet over de savnede barna sine.

Etter ni dager med intens granskning og oppmerksomhet i media fikk Susan tilstå. Natt til 25.oktober hadde hun kjørt nedover veien med sine to sønner i baksetet, og følte seg ensom og suicidal. Hun kjørte til John D. Lake og opprinnelig planla å rulle ned i vannet. Hun var i stand til å gi myndighetene plasseringen av bilen, og dykkere fant bilen og likene til hennes to små sønner. Under rettssaken hennes hevdet forsvarsteamet at Susan hadde avhengig personlighetsforstyrrelse og alvolig depresjon. Hennes behov for et stabilt forhold til Findlay overvant hennes moralske dom når hun begikk denne forbrytelsen. I juli 1995 ble hun dømt for drapene, men den ble ikke gitt. Siden fengslingen hennes hadde to fengselsvakter som har blitt avfyrt etter å ha sovet med Susan, ble hun overført flere ganger gjennom fengselssystemet. For tiden soner hun dommen sin ved Leath Correctional Institution i Greenwood, South Carolina og er berettiget til prøveløslatelse i 2024.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Ekkelt, ikke sant? Tenk å gjøre slikt med sin egen familie. Enkelte folk er bare helt idioter.