Krimboken

Anita Hjertvik

Det er natt i Korsgata på Grunerløkka i Oslo. Flere naboer våkner av plutselige skrik. Det er en kvinne som er hysterisk og livredd. En ung mann løper etter henne ut i gangen. Anita banker på dører og prøver å få hjelp. Etter hvert stilner skrikene. Det blir stille for alltid, og ingen hører noe fra Anita mer. Den 4.januar 1995 blir 39 år gamle Anita Hjertvik funnet død av mammaen og søsteren sin. Hvem kunne ha drept henne?

Anita Hjertvik- saken fikk stor oppmerksomhet i media. Den prostituerte kvinnen hadde lenge vært redd for noe eller noen. Hun hadde betrodd seg til flere venner, men aldri sagt konkret hvem hun var redd for.

Om man søker på saken kommer det frem flere opplysninger som hverken kan bekreftes eller avkrefter, så det er muligens funn og deler av mordet som er utelatt i denne delen. Dette for å unngå å skrive noe som ikke stemmer. Det som likevel kommer frem i denne delen om saken, er funn og omstendigheter som er bekreftet av politiet, venner og bekjente av Anita.

Den 4.januar 1995 kommer alarmen til Oslopolitiet. En kvinne er funnet drept i en leilighet i Korsgata i Oslo. Det er ikke hvem som helst som er funnet, for Anita Hjertvik var kjent av politiet fra før. Hun hadde livnært seg som prostituert i mange år, og hadde bekjente av den mer lysskye sorten. Hun var omgangsvenn med flere i nynaziztmiljøet og bekjent av Arne Myrdal. Kundene hennes var både kjendiser, politikere og politimenn. Anita hadde en svart bok som hun holdt styr på kundene sine i. Hun var også alkoholiker, og led av vrangforestillinger som følge av alkoholforbruket. Jeg lever i krigen, pleide Anita å si.

Anita ble funnet på soverommet sitt, og hadde vært død i flere dager. Inngangsdøren var ulåst, og soverommet bar preg av slosskap. I Anita sin hånd ble det funnet hårstrå og det var blod på vegger og i sengen der hun lå. Det ble også funnet to sigarettsneiper i askebegeret på nattbordet og en brukt kondom med DNA i. Anita sin dødsårsak var en kombinasjon av kvelning og massiv vold. Fire av neglene hennes var brukkert. Hun hadde sædrester på kroppen og 2,2 i promille ved dødstidspunktet. Med så mye DNA fra kroppen hennes, hårstråene i hånden, den brukte kondomen og sigarettsneipeen burde dette være en enkel sak for politiet. Denne saken ble langt mer tragisk enn noen hadde forestilt seg.

Mannen som hadde løpt etter Anita ut av leiligheten den januardagen var kjæresten hennes Øyvind Sundalskleiv på 28 år. Man skal jo alltid se på offeret sine nærmeste først, og det var akkurat det politiet gjorde også. Øyvind fortalte at Anita ofte gjorde dette, våknet midt på natten og skrek, og noen ganger kunne hun også løpe ut. Det var akkurat som om hun hadde grusomme mareritt. I starten mente Anita sine venner at det kunne være Øyvind som hadde drept henne. Politiet trodde også det, selv om Øyvind hadde et alibi. Det måtte være han.

Istedenfor å DNA-teste alle funn fra åstedet, valgte politiet å sikte Øyvind for drapet på Anita. Han nektet enhver forfatning med ugjerningen, men politiet stod på sitt. Selv om Anita følte seg truet av kunder. Selv om Anita var livredd for en Irakisk 33 år gammel mann, som på åpen gate hadde slått og truet henne. Anita sin avtalebok og kundeliste var fjernet fra åstedet. Hvem kunne gjort det? Kjæresten hennes visste godt hva Anita livnærte seg på. Hvorfor skulle Øyvind ha fjernet boken og listen?

Da Øyvind sin familie, venner og bekjente fikk vite at han var siktet for drapet, kunne de ikke tro det. Nå skal det sier at i de fleste tilfeller blir familie og venner overrasket over at en av deres kjære kan ha drept noen, men denne tilfellen var annerledes. Politiet burde ha tenkt at for å kunne sikte denne unge mannen, skulle drapsmistanken mot han ha vært bevist utover enhver tvil. Det var den ikke, men Øyvind hadde mørkt langt hår og satanistisk ut.

Politiet finner ut at en annen mann enn Øyvind og Irakeren hadde løst ut noen pantelapper hun hadde hos et lånekontor med verdi på 80 000 kroner. Denne mannen ble siktet for heleri av disse pantelappene, men siden han sa at han hadde fått pantelappen av Øyvind ble siktelsen frafalt. Han sa seg nelig villig til å vitne mot Øyvind Sundalskleiv i den eventuelle straffesaken mot han.

Den Irakiske mannen var kjent som en voldelig mann, og Anita sine venner mente han var en kunde av henne. Vennene mente at de hadde hatt et forhold tidligere, selv om Anita ikke fortalte vennene om sine mannlige bekjentskaper. Det hun hadde fortalt derimot, var at hun var redd for han. Han hadde slått og tatt kvelertak på henne midt på åpen gate, gjerne midt på dagen. Anita ble jo drept av kveling og massiv vold. Det skal også nevnes at denne mannen ikke hadde alibi for drapskvelden.

Anita Hjertvik-saken ble en betent sak for Oslopoltiet. Øyvind satt i varetekt for drapene fra januar og helt til høsten samme år. Siktelsen frafalt etter bevisets stilling. Dessverre var navnet hans allerede kjent i media, og alle visste at han hadde vært mistenkt for Anita-drapet. Øyvind ville renvaske seg. Han søkte om erstatning fra politiet, men samme dag som stevningen ble levert ble det besluttet at alt materiale i saken skulle destrueres, siden saken var ferdig etterforsket. Øyvind tapte rettsaken mot politiet og får ikke renvasket navnet sitt eller noen erstatning for tiden han satt i fengselet.

Øyvind ble veldig fortvilet, og visste ikke hva han skulle gjøre. Moren hans forsøkte å støtte gutten sin så godt hun kunne, og prøvde å få han på bedre tanker. Ingen ville ansette Øyvind etter Anita-saken, og mange av vennene hans forsvant. En dag bestemte Øyvind seg for å dra på sykkeltur. Han kom ikke hjem igjen den kvelden. Øyvind hadde tatt med seg en revolver og skutt seg selv i hodet. Han orker ikke å leve med drapsmistankene, og skrev rett før sin død at han var uskyldig. Øyvind Sundalskleiv ble ikke funnet før flere dager senere.

I ettertid ble sigarettsneipene funnet i askebegeret ved Anita sin seng, DNA-testet. Der fant man to DNA-profiler, nemlig Anita og den Irakiske mannen sitt. Drapet på Anita er fortsatt uoppklart den dag i dag.

------------------------------------------------------------------------------------

Enda en del klar og håper du synes den er spennende. Jeg skal allerede nå starte med neste ukes del, fordi jeg trenger god tid på den. Håper du vil fortsette å lese, og at du liker boken min. Håper vi sees neste gang <3