Krimboken

Belle Gunness

I dag starter vi bare rett på tenker jeg.

Belle Gunness vokste opp skittfattig i den lille norske landsbyen Selbu i 1859. Som mange emigrerte hun til USA på jakt etter den amerikanske drømmen. Hun fant drømmen sin i Chicago da hun oppdaget en mest genial måte å tjene penger på, nemlig gjennom forsikringssvindel med en kraftig kroppstelling.

For omverdenen slo katastrofe og tragedie Gunness en overdreven mengde ganger. Eiendommer hun eide på mystisk vis brente til grunnen, mens de nærmest henne tragisk vis begynte å falle som fluer. Det var alltid et sølvfor for Belle i form av en stor forsikringsutbetaling.

I virkeligheten var hun en av de første Black Widows og ble en produktiv seriemorder som ble kreditert for å ha drept rundt 40 ofre. Hell's Belle eller Lady Bluehead som hun ofte er kjent for, drepte ektemennene og til og med sine egne barn.

Da hun gikk tom for ektemenn, tiltrakk hun seg til en Murder Farm, og ba de alltid ha med seg sparepengene sine. Hun var seks meter høy og veide 200 kilo, og Belle kunne absolut takle seg selv hvis et av ofrene forsøkte å rømme.

Gunness sin forkjærlighet for drap og forsikringssvindel startet kort tid etter at hun giftet seg med ektemannen sin Mads Sorenson i 1893. Sammen åpnet de opp en godteributikk og fikk fire barn som fikk navnene Caroline, Axel, Myrtle og Lucy. De hadde også et fosterbarn som het Jennie Olsen.

Med en mann, barn og en virksomhet var det mange muligheter for Belle å kreve forsikring. Virksomheten brant først og deretter døde to av barna hennes, Caroline og Axel av akutt kolitt. Imidlertid har akutt kolitt og strykningforgiftning noen vanlige symptomer som er magesmerter, men dette gled forbi koroneringen og Belle fikk pengene sine.

I 1900 døde hennes første ektemann Mads dagen hans to livsforsikringer overlappet. Belle fikk to forsiktingsutbetaligner for ett liv.

Den første legen undersøkte kroppen hans og oppdaget at Mads var død av strykningsforgiftning. Legen til Belle tilsidesatte funnet og slo fast at han var død av hjertesvikt. Nok en gang slapp Belle unna med drap. Med masse forsikringspenger i lommen, tok hun de gjenværende barna sine med til LaPorte, Indina. I 1901 kjøpte hun en gård ved McClung road. Like etter brant en del av gården og hun samlet inn mer forsikringspenger.

Den 1.april 1902 giftet hun seg med Peter Gunness som var en lokal selger og enkemann. Hennes nye ektemann hadde med seg to døtre, som Belle så på som "dollartegn". Ikke lenge etter bryllupet deres døde ett barn under mystiske omstendigheter. Peter visste at noe ikke stemte, og sendte sin eldste datter Swanhild for å bo hos slektninger. Hun var det eneste barnet som overlevde Belle.

Det viser seg at også Peter burde ha dratt. I desember 1902 døde han da en kjøttkvern falt ned fra en kjøkkenhyllet og ned på hodet hans. Fosterbarnet Jennie fortalte skolekameratene sine at moren hadde drept faren hennes, at hun slo han med en kjøttkvern og at han døde. Jennie mente at de ikke skulle fortell dette til noen.

Denne gangen la koronereren merke til symptomer på forgiftning og beordret en henvendelse. Ingen harde bevis ble funnet, og Belle gråt overbevisendde krokodilletårer over ektemannens død. Imidlertid tørket de når hun innkasserte Peters livsforsikring. Bare seks måneder etter Peters død, fødte Belle en sønn som fikk navnet Philip.

Med sin andre ektemann borte, fant hun en langt mer effektiv måte å skaffe penger på. Hun la annonser i aviser for at velstående frivillige skulle komme til gården hennes. Mange menn reiste til LaPorte for å aldri bli sett igjen.

I brevene hennes hadde hun ingen problemer med å overbevise de om å ta med pengene sine. De kjøpte aksjer på gården hennes ved å sette inn kontanter på Belle sin bankkonto. Når transaksjonene var gjort, ville hun forgifte maten eller slå de over hodet med en kjøttkvern.

I følge profesjonelle ville hun demontere kroppen og enten mate de til svinene sine eller begrave de i hogpen. Om morgenen den 28.april 1908 brant gårdhuset hennes ned til bakken, og myndighetene fant likene til Lucy, Myrtle og Philip Gunness. I kjelleren fant de også liket av en hodeløs kvinne som antas å være Belle Gunness.

Myndighetene mente at Belle var blitt myrdet. Flere dager etter brannen dukket Asle Helgelien opp og lette etter sin savnede bror Andrew, som var forelsket i Belle. Han var fast bestemt på at Belle hadde drept broren og presset sheriffen i LaPorte for å søke på gården. Da de besøkte gården med en tidligere gårdsmann, snublet de over myke fordypninger i svinepennen. Etter litt graving fant de en søppelsekk som inneholdt to hender, to føtter og et hode.

Han kjente igjen hodet som tilhørte broren hans. Ytterligere graving ved partiet ga mer. I løpet av to dager gant etterforskerne totalt 11 sekker som inneholdt armer som har hakket fra skuldrene og ned og masser av mennesker som dryppet som gele. Belle hadde fulgt det samme mønsteret ved å slakte alle kroppene. Bena var hakket ved kneet, armene ble hakket ved skuldrene og hodene ble halshogd.

Det var utfordrende å identifisere kroppene, men til slutt fant de ut at fosterdatteren til Belle var blant restene. Hun hadde vært savnet siden 1906. Pressen ble umiddelbart lokket av de uhyggelige detaljene til Belle. Før funnet av de nedstemte kroppene hadde den lokale pressen fremstilt Belle som en heltemor som døde i en brann. Snart ble hun kalt Indiana Orgess og kvinnelig blåfugl og tjente sammenligninger med Lady Macbeth. Reporere beskreve hjemmet hennes som en dødshage.

Det var imidlertid avgjørende å identifisere liket av den hodeløse kvinnen, fordi det kunne bety at Belle var i livet et sted og at hun var klar til å fortsette med sitt opplegg. Etter å ha kammet gjennom asken, fant etterforskerne tenner som tilhørte Belle. Ordføreren anså dette som et tilstrekkelig bevis for å bekrefte at det hodeløse liket tilhørte Belle.

Når Belle var utelukket, vente oppmerksomheten seg mot gårdshandelen hennes. Nemlig Ray Lamphere. En stund var han den viktigste mistenkte, ettersom at han hadde innrømmet å ha vært vitne til røyk som kom fra bygningen.

Med Ray sin rettsak fulgte et mediesirkus med meningen delt mellom om Ray hadde blitt sluppet inn av Belle eller om han hadde glemt situasjonen. Med egne ord hadde han et løst liv og var utsatt for å drikke, men dette betydde ikke at han var villig til Belle sin død.

Alt Ray kunne klandres for var uaktsomhet, ettersom en kjemiker fant spor av forgiftning i restene etter barna. Noe som var bevis på at Belle sine unger ikke omkom i brannen, men at de døde av forgiftning. Til slutt ble Ray bare siktet for brannstiftelse og ikke for drapene. Å brenne en annen person sitt hus ble en forbrytelse. Dermed fikk han en dom på 21 år.

Bare et år i fengsel døde Ray Lamphere av tuberkolose, men mens han tilsto på dødsleier sitt innrømmet han at var vitne til drapet på Andrew Helgelien. Dette fikk han til å kreve penger fra Belle, og hun siktet han for å ha trådt. Noen dager før brannen, hadde de reist til Chicago for å finne og bringe tilbake en husholderske, som antas å ha blitt Belle sin hodeløse kropp dobbelt i brannen.

Ytterlige DNA-tester fra 2008 viste seg ikke å være avgjørende, ettersom prøver ble for nedbrutt til å gi resultater. Frem til i dag gjenstår det tvil om den hodeløse kvinnen er Belle eller om det er noe annet. Uansett er det en sak som antyder at Belle Gunness faktisk har forfalsket døden sin. I 1931 døde en kvinne med navn Esther Carlson i Los Angeles mens hun ventet på en rettsak for å ha forgiftet en mann. Hun hadde en likhet med Belle og var i samme alder.

Det finnes teorier om hvorfor hun oppførte seg slik hun gjorde. I følge en irsk dokumentar, deltok Belle på en countrydans i 1877 mens hun var gravid. Der sparket en mann henne i magen, noe som ble til et spontanabort. Mannen sto aldri overfor noen påtale, og døde kort tid etterpå. I følge mennesker som kjente han, forårsaket en brå endring i personligheten hennes. Kort tid etter angrept gikk hun på jobb som gårdsdrift for å finanisiere hennes utvandring til Amerika, i jakten på den amerikanske drømmen.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Veldig lang og spennende sak spør du meg. Interessant er den også når man først begynner å lese seg opp på den :) Neste uke kommer en ny sak igjen, følg med!