Krimboken

Jim Jones

Sekten The Peoples Temple hadde nesten 1000 medlemmer da de bestemte seg for å slå seg ned i Guyana for å lage sin egen by kalt Jamestown. Dette etter sektlederen Jim Jones. En novemberdag i 1978 blir Jonestown åsted for en av USA sitt verste humane katastrofer etter terrorangrepene den 11.november. Her får du historien om Jim Jones.

James Warren Jim Jones ble født den 13.mai 1931 på Kreta i Indiana og var en beryktet kultleder. Som den selvutnevnte messias fra den religiøse kulturen Peoples Temple, lovet Jim sine følgere en lykketilstand hvis de fulgte han. Den 18.november 1978, førte Jim mer enn 900 kvinner, menn og barn til deres død i et massemord selvmord via cyanid-snøret. Han ble kjent som Jonestown-massakren. Han var sønn av James Thurman Jones og Lynetta Jones. James var en funksjonshemmet veteran fra første verdenskrig, mens Lynetta arbeidet med en rekke jobber. Jim ble stort sett overlatt til seg selv da moren ofte jobbet, og faren hadde liten interesse for han.

I årevis tok en av naboene han ofte med på besøk til kirken. Jim begynte sin egen religiøse sak allerede i 10-årsalderen. Han besøkte kirker i denne lille byen hvor han bodde sammen med familien og ble venn med en pinseminister for en liten stund. Som et observant barn begynte Jim å ta det han lærte ved disse forskjellige gudshusene, og begynte å forkynne for andre barn i samfunnet. Han var en sterk student, spesielt i offentlige taler. Han hadde lite venner. Hans overveldende religiøse glede slo av hos noen, og han mislikte på sin side mange aktiviteter for tenåringsgutter. Disse aktivitene kunne være sport, og han innvendte mot det han mente var en syndig oppførsel gjennom dans eller drikking.

Etter at foreldrene hans skilte seg, flyttet Jim og moren hans til Richmond i Indiana. Der hadde han en sjanse til å finne seg selv igjen. Han jobbet på et sykehus og møtte Marceline Baldwin som var en eldre sykepleierstudent. Etter videregående skole i desember 1948, startet han ved Indiana University i januar. Han giftet seg med Marceline den 12.juni 1949. Det elskede paret adopterte etter hvert flere barn, hvor noen ikke var hvite. Jim omtalte de som sin regnbuefamilie, og ville senere bruke begrepet i en referanse til sine religiøse tilhengere.

Etter mange års kamp med å finne veien, kunngjorde Jim at han kom inn i departementet i 1952. Han fikk jobb som studentpastir ved Somerset Methodist Church i et fattig, overveiende hvitt nabolag i Indianapolis. Innen året etter ga Jim et rykte for seg selv i staten som en healer og evangelist. Han var interessert i å holde rasistiske tjenester, men denne interessen ble ikke delt av kirken hans. Snart forgrenet Jim seg på egen hånd og dannet kirken Wings of Deliverance i 1955. Kirken ble snart kjent som Peoples Temple.

På midten av 1960-tallet flyttet Jim sin religiøse gruppe til Nord-Carolina. Mer enn 100 kirkemedlemmer fulgte han til California. De bodde i de avsidesliggende små byene, Ukiah og Redwood Valley. På begynnelsse av 1970-tallet hadde Jim utvidet sin rekrutteringsinnssats. Han begynte å forkynne i San Francisco og åpnet en gren av kirken sin der.

Jim var en imponerende skikkelse på talerstolen med sine varemerker av mørke briller, dresser og svart skåret hår. Hans brennende retorikk og bemerkelsesverdige helbredelser fortsatte å trekke nye medlemmer inn i bretten. Ikke bare falt de for hans snakk om et bedre liv, men mange overga det de hadde til Jim. Det de trodde var til feller beste, havnet faktisk i lommen til Jim.

Som en del av læren hans, frarådet Jim sex og romantiske forhold. Han hadde derimot flere utroskapssammenhenger, deriblant ett med Carolyn Layton som var kirkeadministrator. Han hadde en sønn sammen med henne. Jim hevdet å være far til Grace Stoen sin sønn, John Victor. Jim prøvde å forstyrre familiære bånd og posisjonerte seg som faren til alle.

I 1974 kjøpte Jim et land i Guyana, som er en delstat i Nord-Amerika. Dette for å utvikle seg til et nytt hjem for seg selv og hans etterfølgere. Han hadde blitt stadig mer paranoid og forstyrret av denne tiden, og flyttet snart til Peoples Temple-forbindelsen med rundt 1000 mennesker. Denne forbindelsen ble kjent som Jamestown, og det var ikke noe tropisk paradis akkurat. Jim drev stedet som en fangeleir. Hans følgere fikk lite mat og fikk ikke liv til å dra. Bevæpnede vakter stod ved en sammensatt omkrets. JIm forkynte ofte over høyttalersystemet på Jonestown. Han var redd for et komplott mot seg, og begynte å utføre selvmordsøvelser. Tilhengerne hans våknet opp midt på natten. De mottok en kopp med rød væske som de ble fortalt inneholdt gift, som de måtte drikke.

I september 1977 truet Jim med et massemord for å tvinge den Guyanese regjeringen for å iverksette tiltak mot han. Tidligere Peoples Tempe-medlem Grace Stoen hadde bedt regjeringen om å hjelpe henne med å gjenvinne forvaring av sønnen sin John Victor. Et annet eks-medlem av gruppen, Deborah Layton Blakely hadde snakket offentlig mot Jim. Til slutt i november 1978, bestemte Leo J. Ryan seg for å undersøke Jonestown for seg selv. Han var et kongressmedlem fra California.

Den 18.november 1978 turnerte Leo seg gjennom Jonestown med et TV-mannskap på slep. Han inviterte med seg alle som ønsket å forlate forbindelsen med seg, men redningsaksjonen hans gikk ikke som planlagt. Denne ettermiddagen ble Leo og en liten gruppe av folkehuggere, kjørt til en flystripe i Port Kaituma. Der ble de angrepet av Peoples Temple-krigere som var sendt av Jim Jones. Da skytingen stoppet var det fem mennesker som døde, inkludert Leo selv.

Imens på Jonestown, lanserte Jum det han kalte sin selvmord-kampansje. Cyanid og Valium ble blandet i en bunke med druesmak med pulverisert drikkeblanding for å lage gift, og kopper av denne dødelige drikken ble delt ut til medlemmene. De første som døde var barna, og de som nektet å drikke ble tvunget ved hjelp av væpnede vakter. I alt døde mer enn 900 mennesker på Jonestown, og 276 av de var faktisk barn.

Jim valgte derimot en annen utvei. Omringet av sin indre sirkel skjøt han seg selv eller ble skutt i hodet. Han ble funnet på gulvet i Jonestown-paviljongen, som var leirens viktigste samlingsområde. Han ble funnet sammen med kona si Marceline, sykepleieren Annie Moore og andre toppmedlemmer fra gruppen sin.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Denne saken har jeg ventet lenge med å skrive, fordi jeg synes den er rar. Den inneholder veldig mye navn, og ble dere forvirret av alle navnene beklager jeg virkelig for det. Uansett, jeg er utrolig glad for at dere tar dere tid til å lese boken. Setter pris på alle og en hver der ute <3