Jakob Wallin

1 0 0
                                        

I dag skal vi til en gutt som ble født i Sverige. Han var en sint og voldelige mann, som ble halshogget i Bergen her i Norge. Håper du vil følge med på denne historien, på hva som faktisk skjedde. God fornøyelse!

Den 9.oktober 1820 ble en liten gutt født i Sarna i Sverige. Faren var en omstreifende predikant, og moren var en fattig husmannsdatter. Begge foreldrene til Jakob var norske. Lille Jakob Alexander Jacobsen Wallin hadde ingen hyggelig oppvekst. Moren hans døde mens han var en liten gutt, og levde derfor alene med sin strengt religiøse og voldelige far.

Da Jakob ble 14 år, fikk han nok av faren sin og rømte. Selv om faren hans var en belest mann, lærte han aldri sønnen sin å lese. Jobbmulighetene for 14-åringen var derfor begrensende. Likevel klarte Jakob en periode å prioritere og livsbære seg som blikkenslager, før han oppdaget alkoholen. Jakob Wallin ble voldelig hver gang han drakk, og hadde et voldsomt temperament. Dette førte til hyppige opphold i både fengsel og tukthus etter fylleslåssing og kvivstikking. Alle mennesker var redde for Jakob med kniven i hånd.

I mange år var Jakob omstreifer i Sverige. Han reiste uten billett på tog, sov under broer og i vedskjul, om han ikke sonet dommer for tyveri, vold og trusler. En gang forsøkte han å verve seg inn i militæret, men på grunn av hans lange rulleblad ble han ikke tatt inn til tjeneste. Siste gang ble han arrestert i Varmland i Sverige, og under soningnen bestemte han seg for å reise til Norge for å starte et nytt og bedre liv.

I 1866 ble Jakob arrestert i Kongsvinger, for tyveri og fikk tre år og en måneds straffearbeid. Da enda et tyveri på Hadeland ble oppdaget, ble dommen skjerpet til ytterligere to års straffearbeid for gjentakeles av simpelt tyveri. I 1870 ble Jakob igjen dømt for tyveri, i tillegg til å ha skadet en vekter og en politimann med kniv. Nå hadde politiet fått nok, og sendte Jakob rett til et tukthus i Christiania hvor han skulle sitte inne i fem år.

Livet på tukthuset i Christiania gjorde ikke Jakob Wallin noe godt. Han var for det meste illsint, og sloss med både medfanger og vokter. Flere ganger gjemte han en kniv som han tok frem og truet de andre med. Under soningen i Christiania var Jakob med i et voldsomt fangeopprør, og det ble bestemt at han skulle flyttes til et fengsel i Bergen sammen med fire andre farlige fanger. På dette tidspunktet var Jakob blitt syk. Han hadde pådratt seg et voldsomt navlebrokk som gjorde veldig vondt. Som straff for dårlig oppførsel i Bergen fengsel, ble han spylt med vannslange i flere minutter. Dette gjorde at han spyttet blod i flere dager etterpå.

Jakob Wallin var en av Bergen fengsel sitt farligste og mest beryktede fanger. Han var så sint at fangevokterne ikke turte å være alene sammen med han. Etter at det ble bestemt at Jakob ikke skulle få tobakk som straff for dårlig oppførsel, vokste bare sinnet hans enda mer.

Etter hvert ble Jakob brukt som sykeoppasser i fengslets sykestue, siden det var lettere å holde styr på den sinte mannen der enn sammen med de andre fangene. Da Jakob var ferdig på vakt og skulle låses ut en dag, var vakten treg med å låse opp døren, slik at Jakob ble stående og vente mye lengre enn vanlig. Dette gjorde han så sint, at han skjelte ut både medfanger, vakter og slo etter de. For dette fikk Jakob til å sitte i en egen arrestcelle, noe han ikke ønsket seg og høylytt ga uttrykk for.

Neste fag skulle han inn i arrestcellen, og fengselsdirektør Angell diskutere med underinspektør Erik Madsen Hammer om hvordan de skulle få han inn i cellen uten problemer. Alt fra å lokke han, til å bruke makt ble diskutert. Til slutt kom de frem til at Erik selv skulle forsøke å lokke Jakob inn i den nye cellen sin.

Ute i luftegården sitter Jakob, og han vet hva som skal skje. Erik kommer ut og sier "Nå Jakob, før du går inn i arresten igjen har jeg en ordre fra kapteinen om å sette deg inn nå". Jakob Wallin nekter og forteller underinspektør Erik om at han først må fortjene arresten, og at Erik skal dø som en hund. Dermed tar Jakob frem kniven han hadde gjemt, og stikker Erik i underlivet. Flere ser denne knivstikkingen, og hjelper Erik hjem i seng. Noen dager senere dør Erik Madsen Hammer, og etterlater seg kone og syv små barn.

Jakob Wallin blir i to rettsinstanser dømt til døden ved halshugging i oktober 1975, og en måned senere signerte Kong Oscar II dødsdommen den 27.november. Halshuggingen skulle skje på morgenen tirsdag den 26.januar 1876. Frem til henrettelsen skulle Jakob sitte i egen celle. Her fikk han tenke over hva han hadde gjort i samtaler med en prest. Jakob angret bittert på det han hadde gjort, for Erik hadde alltid vært snill med han. Han testamenterte alle sine eiendeler, som ikke var stort, til Erik sin kone og barn. Han skrev også et brev til søsteren sin, hvor han fortalte at han hadde blitt en bedre person og hadde funnet Gud. Likevel, skulle henrettelsen skje.

Allerede natten før henrettelsen begynte folk å ta seg til Nordnes i Bergen, hvor Jakob skulle bli et hode korterte. Både fine fruer, så vel som tjenestefolk og andre arbeidere, til og med barn ville ha med seg henrettelsen. Hele fem tusen mennesker møtte opp. Jakob ble vekket klokken fire om morgenen, og fikk den siste nattverd. Han ba med seg presten og ble så ført ut av cellen med vakter, prest, sjelesørger og lege i følge. "Farvel, møkkaliv!", skal Jakob ha ropt til sine medfølger.

Nybarbert og pen i tøyet, ble Jakob ført opp til blokken der hodet skulle skilles fra kroppen. Han la seg ned, mens sjelesørgeren gråt. Bøddelen hevdet den store øksen, og med ett slag falt Jakob Alexander Jakobsen Wallin sitt hode ned på plattingen under steinblokken. Blodet sprutet, og Bergen sin befolkning var forskrekket over det som hadde skjedd. Flere gråt mens den hodeløse kroppen ble lempet på en båre og trillet vekk.

Dermed ble Jakob Wallin den tredje siste som ble henrettet i Norge i fredstid.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Synes dere dagens del var spennende? Det er veldig rart å tenke på at det faktisk har vært halshugging i Norge før i tiden. Hadde du turt å vært den personen som hadde stått å sett på noen som ble halshugget? Det hadde ikke jeg! Hadde nok fått traumer for resten av livet jeg da. Håper vi sees igjen til neste gang, og at dere vil følge med videre. Til den gang - ta vare på deg selv!

Er du interessert i å følge med på bloggen, der det kommer bilder om hver enkelt sak eller Instagram-kontoen om hvilken sak som kommer ut? På Instagram heter jeg: Thecriminalmindstruestories

KrimbokenWhere stories live. Discover now