Krimboken

Timmothy Pitzen

Å si farvel er noe vi gjør nesten hver dag, men vi tenker ikke på det i permanent forstand. Når vi går på skolen, jobber eller forlater huset i en viss periode, tar vi vanligvis farvel med noen med antakelse på at vi kommer til å se de igjen senere på dagen. Det var hvertfall det tankene til James Pitzen var da han droppet sin 6 år gamle sønn Timmothy på Greenman Elementary School i mai 2011. Dette var siste gangen han fikk se sønnen sin. Her kommer historien om Timmothy Pitzen.

Rett etter at Timmothy var blitt droppet var på skolen, ankom moren hans Amy Fry-Pitzen på skolen og hentet Timmy. De dro på tur sammen, hvor de besøkte attraksjoner, dyrehager og vannparker sammen. Ingen visste at de skulle ta turen, og det er uklart om Amy hadde planlagt dette på forhånd. Det Amy imidlertid visste var at dette ville bli den siste turen hun skulle ha med sønnen sin.

James hadde aldri fått svar på hva som skjedde med Timmy. I 8 år har han hatt spørsmål om hvem, hvor, hvorfor og hvordan hver dag. Siden den dagen i mai har livet til James aldri vært det samme.

Amy Fry-Pitzen og James møtte på en fest i 2002. De datet i et års lang avstand, og på et tidspunkt fortalte Amy James om hennes kamp med depresjonen. I 2003 forsøkte Amy å ta selvmord gjennom piller, satte seg på kanten av en klippe, gikk ut og falt ned. James fikk en telefon fra et sykehus i Iowa, hvor legen fortalte hva som hadde skjedd og at Amy var i deres omsorg nå. James var sikker på at Amy sin depresjon ville bli bedre. Depresjenen til Amy startet etter skilsmissen fra sin første mann. Amy og James giftet seg i 2004, og James var Amy sin fjerde ektemann. Den 18.oktober 2004, ble Timmothy født. Både Amy og James sin verden, kretset rundt Timmothy.

Ting var greit i forholdet deres en lang stund etter at lille Timmy ble født, men det ble dessverre ikke slik lenge. De kranglet om penger og at Amy ville dra på luksuriøse ferier med vennene sine til Bahamas. Hun ville nemlig gjøre sine egne ting. Amy begynte å snakke om skilsmisse ofte før, men James var bestemt på å prøve å få ting til å fungere.

Noe som er viktig å merke seg her, er at hvis Amy og James skulle skilles, ville James ha fått fullt ansvar for Timmy. Dette på grunn av historien med alvorlig psykisk sykdom hos Amy.

Mindre enn 20 minutter etter at Timmy ble satt igjen på skolen av faren sin, ringte moren hans til skolen og sa at det hadde vært en nødsituasjon i familien. Dermed skulle hun hente Timmy. Rundt klokken 08:15 ankom hun skolen og dro sammen med Timmy i sin blå Ford Expedition SUV fra 2004. Klokken 10:00 satt Amy igjen bilen sin på et bilverksted. En butikkansatt ga Amy og Timmy skyss til Brookfield Zoo, hvor de tilbrakte dagen mens bilen hennes ble reparert. Klokka 15:00 kom Amy og Timmy tilbake til butikken og hentet bilen sin. Amy kjørte videre til KeyLime Cove Resort i Gurnee, hvor hun og Timmy tilbrakte natten.

I mellomtiden dro James for å hente Timmy på skolen. Han ble overrasket da han fant ut at kona hadde hentet Timmy kort tid etter at han hadde levert han. James hadde ingen kunnskap om turer eller krisesituasjoner i familien. James forsøkte gjentatte ganger å ringe til Amy, men hver gang kom han til telefonsvareren hennes.

Den 12.mai forlot Amy og Timmy KeyLime Cove Resort. Fremdeles aner ikke James hvor kona og sønnen var, så han meldte de savnet. Amy og Timmy kjørte deretter rundt 160 mil nordvest til Wisconsin Dells, og sjekket inn på Kalahari Resort. Sikkerhetsopptakene viste deres innsjekking, så dette stemmer. Senere på dagen dro Amy ut for å kjøpe leker og klær til han, fordi de ikke hadde pakket med seg noe. I tillegg måtte hun fylle på bensin på bilen.

Neste morgen klokken 10:00, viser sikkerhetsopptakene at Amy og Timmy forlater Kalahari Resort sammen. Dette er det siste opptaket av Timmothy. De kjører deretter rundt 120 mil sørover til Rockford i Illinois. Litt senere på dagen ringte Amy til moren sin, og fortalte at hun og Timmy hadde det bra. De skulle komme hjem om et par dager i følge henne. Merkelig nok, ringte Amy til svogeren sin og fortalte: "Timmothy har det bra. Han tilhører meg. Vi kommer til å ha det bra. Timmothy er trygg".