Krimboken

Massakren i Beisfjord

Cirka 13 kilometer sør for Narvik i Nordland, ligger Beisfjord. Her lå også Beisfjord fangeleir som var den største krigsfangeleiren i området rundt Narvik. Flere tusen fanger ble sendt hit, og de fleste var jugoslavere, russere og serbere. Nå skal du få høre historien om massakren i Beisfjord.

I juni 1942 kommer skipet Kerkplein seilende inn mot Narvik havn. Cirka 900 serbiske fanger settes av ved Fagernes kai, og begynner på den 10 kilometer lange gåturen mot Beisfjord fangeleir. Flere av de unge mennene er syke og skadde, og gåturen gjør de ikke noe bedre. Mange faller, men blir slått og sparket på bena igjen. Fem menn dør på veien og andre kommer hardt skadet til fangeleiren.

I Beisfjord fangeleir er forholdene dårlige. Om de sonende ikke var syke før de kom, ble de det etter hvert. De fikk nesten ikke mat, ble stuet inn i små brakker og måtte jobbe hardt hele dagen. Fangevokterne var ekstremt brutale. De var SS-soldater, norske Hirdmenn og tyske Schutzpolitzei.

I midten av juni 1943 er Josef Terboven på besøk i Narvik. Han spør om fangeleiren i Beisfjord, og blir fortalt at mange av fangene er syke. De lider visst av en tyfusepidemi. Josef synes at det må gjøres noe med de syke fangene. Istedenfor å skaffe medisoner og legehjelp, beordrer han en løsning på problemet som skal bli norgeshistoriens største massakrer i moderne tid.

Natt til den 18.juni 1943, ble fangene vekket og beordret ut i sommernatten i ordre fra Josef Terboven. De friske og arbeidsføre fangene ble sendt oppover i fjellet, mens de hørte skudd bak seg. Fangene som var syke og svake, ble delt inn i grupper på 20. Gruppene ble beordret til å stille seg opp fran et stort oppgravet hull i bakken. Fangene forstod nok hva som skulle skje. Gruppe etter gruppe ble skutt, og falt ned i det som skulle bli flere massegraver. Panikk bryter ut i Beisfjord fangeleir. Flere mennesker nekter å komme ut av brakkene og barrikaderer seg for å ikke lide samme skjebne som sine medfanger. Fangevokterne tenner på brakkene, og flere titalls mennesker brenner inne. Noen prøver å hoppe ut av vinduene, men blir skutt i forsøket. Når natten er over, har 288 gutter og menn mistet livet. De fleste er mellom 14 og 22 år.

Flere av de arbeidsføre fangene som ble sendt mot fjellet dør også. Av de 900 mennene som kom med skipet Kerkplein er 748 døde etter fire måneder. Noen døde av sykdom og utmattelse, andre døde i fjellet under den grufulle natten hvor massegravene fyltes.

Tenk at dette faktisk har skjedd i Norge, og at norske menn i Hirden var med på henrettelsene. Den 12.juli 1942 var blant annet en norsk lege i Beisfjord for å inspisere fangeleiren som hadde forvoldt så manges død.

Legene beskrev at alle fangene hadde lus, og var ubeskrivelig utmagret. De fleste av de var i skitne og opprevede klær og uten sko. De hadde sår og byller over hele kroppen fra dårlig mat og mangel på hygiene. De syke ble lastet inn i brakkene som sild. De lå direkte på gulvet uten noe medisinsk hjelp. Det fantes medisin, men det var forbudt å bruke den på serbere. Hver morgen var det 15-20 nye tilfeller av isolasjon, og hver morgen døde omtrent samme antall. De døde ble tatt ut og kastet i massegraver. Disse menneskene hadde arbeidet under absolutt ubeskrivelige omstendigheter.

-------------------------------------------------------------------------------------------------

Helt sykt at dette faktisk har skjedd i Norge. Hva tenker du? Gi gjerne tilbakemelding.