Krimboken

The Island Of Dolls

Rett før for Mexico City, mellom kanalene i Xochimico kan du finne en liten øy med en trist bakgrunn som aldri har tenkt å være et turistmål.Den var heller ikke kjent for å bli en kjent øy og ingen andre mennesker bor her lenger. Øya er kjent som Isla De La Munecas.

I 1950 bodde en mann på denne øya, nemlig Don Julian Santana Barrera. Det sier at han en dag oppdaget en kropp i vannet, og at kroppen tilhørte en liten jente som hadde druknet i kanalen. Kanskje hun falt ned i vannet? Ble dyttet eller drept?

Like etter at Don Julian hadde dratt henne opp av vannet og sjekket at det ikke var noen livstegn, kom en dukke flytende opp av vannet. Han tok vare på dukken og hang den opp i et tre ved vannet som et minne om jenta og for å vise at han respekterte hennes gjenferd.

Da Don Julian tydeligvis begynte å bli hjemsøkt av den lille jenta, og han mente han kunne se henne i huset sitt om natten eller at hun satt i veikanten, bestemte han seg for å henge opp alle dukkene han kunne finne. Han kjøpte de som gave til jenta for at hun skulle holde seg unna han.

I etterkant fortalte han til sine beskjente som var bekymret for han at han var sikker på at dukkene var besatte. Flere av hans bekjente la merke til en rar oppførsel og siden de i denne delen av Mexico er veldig overtroiske, var de bekymret for at det var noe med åndene på øya å gjøre. Eller var kanskje faktumet av at han ikke klarte å redde jenta grunnen for åndene?

Allerede etter 50 år med samling av dukker på den lille øya, døde Don Julian som 80 åring. Han døde på akkurat samme plass som jenta hadde ligget etter han hadde dratt henne opp fra vannet. Etter Don sin død, ble stedet et populært turiststed og selv den dag i dag har folk med seg dukker for å henge opp. Det er til og med laget en del TV-programmer om denne øya som nå er ubebodd. Don var den eneste som bodde på denne øya.

Hans nevø Anastatio sier at den personen som hjemsøker øya er den lille jenta som druknet i 1950, men det er ingen bevis for at hun fantes eller hvem hun faktisk var. Han sier også at om natten kan man høre rop, sang og stemmen til en liten jente. Man kan også høre noen som trasker rundt med en stokk utenfor. Dette er Don Julian som brukte stokk til siste del av livet sitt.

Det skjer ting på øya, og ting er enda verre på natten enn på dagslys. Da Ghost Adventures var å filmet på øya kunne de se mennesker og dukker som begynte å le etter at Zack ble skremt av et katteslagsmål. I tillegg kunne de høre ukjente skrik, synging, snakking og se et bål som plutselig begynne å brenne. Man kan også se en jente som sitter ved veikanten og dukker uten batteri som beveger seg, ler og snakker. Selv om noen andre ikke er der kan de høre noen hoppe i vannet, ting blir kastet veggimellom og man får merker på kroppen som er like små som dukkehender eller barnehender.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Dukkene her er litt grusomme, men det skremmer ikke meg :) Hva synes du om denne plassen?