Krimboken

Kannibalen fra Skara

Hei alle fine lesere! I denne delen skal vi til en nokså forferdelig sak. Den 40 år gamle Helle møter sin store kjærlighet Isakin, mens hun er innlagt på psykiatrisk sykehus. De begynner å drømme om et liv sammen, og blir etterhvert samboere. Helle finner raskt ut at Isakin ikke er den mannen hun trodde, dessverre altfor sent.
Sett deg godt til rette, for her kommer historien om Kannibalen fra Skara i Sverige. Ønsker deg en god leseopplevelse! ❤️

Den 40 år gamle Helle hadde hatt et vanskelig liv. Hun var mamma til fem, men hadde mistet omsorgen for tre av barna. Etter skilsmissen mellom henne og faren til barna, hadde Helle slitt med økonomiske problemer. Hun flyttet ofte, og lot være å betale husleien. Hver gang huseierene oppdaget at hun ikke hadde betalt husleien som avtalt, kastet de henne ut. Slik levde Helle i mange år, og tok til slutt opp lån i hennes eldste sønners navn som hun heller ikke maktet å betjene. Hun klarte ikke å holde på jobber, og begynte etter hvert å bo hos tilfeldige menn som hun lurte for penger.

Flere beskriver henne som en lystløgner, fordi hun løy uten å tenke over at det kunne ramme andre. Helle hadde på dette tidspunktet mange uvenner, og måtte til slutt søke hjelp på sosialen, fordi hun ikke hadde penger eller et sted å bo. Helle ble etter hvert alvorlig deprimert og bestemte seg en dag for å ende livet sitt. I siste sekund blir hun heldigvis reddet, og lagt inn på psykiatrisk sykehus for å behandles for depresjonen sin. På det psykiatriske sykehuset møter Helle en mann med navn Isakin. Han hadde flere alvorlige psykiatriske diagnoser, men Helle var svak og trengte oppmerksomheten hun fikk fra Isakin. De ansatte på sykehus legger merke til det gryende forholdet mellom Isakin og Helle. De bekymrer seg for hvor destruktivt det har potensiale til å bli. Noen av pleierne prøver å snakke med Helle om farene ved å gå inn i et forhold med Isakin, men kjærlighet gjør blind. Helle hadde nå møtt en mann, som så henne. Han tok seg tid til å snakke med henne, og de forsto hverandre på en måte som ingen hadde blitt forstått før. De trengte hverandre, og begynte å drømme om en fremtid sammen. Helle og Isakin bestemte seg for at når de ble utskrevet, skulle de flytte sammen. Isakin hadde en datter fra et tidligere forhold, og Helle tenkte at de kunne bo sammen som en familie med både hennes og hans barn. Pleierne frarådet dette på det sterkeste, siden Isakin hadde et farlig temperament som Helle enda ikke hadde sett. På tross av advarsler fra pleiere og sin egen familie, flytttet Helle og Isakin sammen etter oppholdet på det psykiatriske sykehuset. De fikk en liten kommunal leilighet, og startet det nye livet sammen.

Helles familie legger etter hvert merke til at hun virker deprimert igjen. Hun virker redd, og har blåmerker på kroppen og i ansiktet. Helle sin søster spør henne om Isakin har slått henne, men Helle nekter. Isakin er bare snill, beroliger hun søsteren med. Foreldrene hennes er også bekymret, og de føler de må gjøre noe. Søsteren og foreldrene har alle møtt Isakin og de fikk en dårlig følelse med en gang. Helle sin søster advarte Isakin en gang: "Skader du Helle, skal du få med meg å gjøre", hadde hun sagt. Isakin hadde bare ledd av henne og sagt at han aldri kunne skade kvinnen han elsket. Likevel brekker Helle beinet på tre steder, på mystisk vis. Hun forteller noenr at hun snublet i et kosteskaft, til andre sier hun at hun var klønete og falt ned trappen. Bruddet i beinet er så stygt, at Helle må opereres. Etter operasjonen har hun fortsatt veldig vondt og blir forskrevet en rekke sterke smertestillende medisiner. Helle blir avhengig av disse, og reiser fra apotek til apotek for å få ut så mange tabletter som mulig. Isakin tar også tablettene, og de begynner å ruse seg regelmessig. Kanskje var det depresjonen Helle ville vekk fra, eller var det kanskje Isakin sitt skiftende humør? Hun begynner å drikke igjen, og virker helt ut av seg.

Søsteren spør hvordan det egentlig går hjemme. Helle bryter sammen, og forteller at hun er livredd Isakin. Han er som to forskjellige personer, sier hun. I det ene øyeblikket er han den snille mannen hun møtte på det psykiatriske sykehuset, og i det andre er han rasende, voldelig og irrasjonell. Helle sier han har sluttet å ta medisinene sine. Hun er redd og vil bort fra han, men hun klarer ikke. Hun har ingen penger og ikke et sted å bo. Når Helle sitt ben er bra igjen, begynner hun å bevege seg utenfor den kommunale leiligheten hun deler med Isakin. På et bibliotek oppsøker hun en kvinne en dag og spør om hun kan hjelpe henne med å finne et krisesenter eller et vandrehjem hun kan gjemme seg på i en kort periode. Kvinnen på biblioteket hjelper Helle så godt hun kan.