Krimboken

Reikon Yeri

Da var det fredag igjen, og hva betyr det? Jo, et nytt kapittel og ny sak <3 I dag skal vi ikke til en helt vanlig forsvinningssak eller drapssak, men mer noe overtroisk. Håper du vil like dette, og at det er spennende.

I følge tradisjonell japansk folketro har alle mennesker en sjel eller ånd, som kalles reikon. Når et menneske dør forlater reikon kroppen, og går inn i en slags skjærsild. Der venter den på at de riktige begravelses- og etter- begravelsesritualene blir utført, slik at reikon kan gå til forfedrene sine. Om alt blir gjort på riktig måte, blir reikon en beskyttende ånd for familien sin og kommer tilbake i august hvert år. Grunnen til at den kommer tilbake i august er på grunn av Obon-festivalen, for å få en takk for hjelpen.

Om en person dør på en sjokkerende, brå eller brutal måte ved å bli myldret eller å begå selvmord, blir reikon omformet til et yurei som kan komme seg gjennom tomrommet mellom åndeverdenen og den fysiske verden. Dette gjelder også hvis de rette ritualene ikke har blitt utført, altså om personen var påvirket av en kraftig følelse av hevntanker, kjærlighet, sjalusi, hat eller sorg.

Ånden skal visstnok eksistere på jorden helt til den blir lagt til ro. Enten ved å utføre de ritualene som ble utelatt, eller ved å løse opp de følelsesmessige båndene som lenker den til den fysiske verden. Hvis ritualene forblir ugjort og båndene uløst, kommer yurien til å fortsette hjemsøkingen sin. Dette minner mye om The Grudge, men som vi ikke skal snakke mer om nå.

Aokigahara er en skog i Japan som ligger i nærheten av Fuji fjellet. Denne skogen har rykte på seg for å være hjemsøkt av japanske spøkelser eller Yurei som dere leste øverst. På 1800-tallet fraktet de eldre mennesker som var døende eller alvorlig syke til denne skogen og lot de bli igjen der. De kom tilbake etter noen dager eller uker senere og ryddet kroppene. Denne skogen har alltid blitt forbundet med død, noe som førte til at den ble et sted hvor folk dro for å ta sitt eget liv. I 2003 jobbet de med å hente lik ut fra skogen og det var en nedgangstid for økonomien. 34 427 japanere begikk selvmord i denne skogen i 2003. I 2005 ble det registrert 23 971 selvmord, og det er faktisk 65 mennesker om dagen. Etter disse tallene stoppet japanske presser og utgi dødstallene, på grunn av frykt for at dette skulle friste andre til å dra dit for og endre livet sitt.

Ved inngangen til denne skogen henger det et skilt hvor det står en anbefaling. Der står det at hvis du går inn i denne skogen med intensjonen om selvmord, bør du kontakte hjelp.

Det er turstier i denne skogen som man kan vandre rundt å gå helt vanlige turer på. Det er en advarsel om å gå utenfor stien da det som regel er der man finner lik, skjeletter og klær eller andre ting som folk hadde med seg. Det er mange som lurer på hvorfor så mange velger akkurat denne skogen for å ta sitt eget liv i. Noen sier de ble tiltrukket av skogen og hvos de slet med seg selv eller noe i livet sitt, fikk de en stemme i hodet som kunne minne om skogen. Mange mener at det er en demon som prøver å lokke de inn.

I 1960 kom en novelle om het Kuroi Jukai som handlet om to mennesker som dro til denne skogen og for å begå selvmord. Man tror at det er en bok som er grunnen til at mange har valgt å gjøre selvmord i denne skogen. Det er også en bok som beskriver dette som det mest fantastiske stedet å dø på. Jeg kan ikke skjønne at det å være alene i en mørk, ekkel og tett skog kan være fantastisk.

Selvfølgelig når så mange mennesker over så mange år har dødd her frivillig eller ikke, tviler jeg på at denne skogen ikke har noe spor av all tragedien som har skjedd her.

Det har vært såpass mye død i denne skogen, så hvert år samles buddhistiske munker og gjør en eksorsisme på skogen for å dempe skrikene til de døde. I flere århundrer har fattige familier forlatt barna sine her hvis de ikke har hatt råd til å ha de. De dumpet de av i skogen og lot de vandre rundt til de døde av sult eller andre grunner. Det er minimalt med dyreliv her, så skogen er bokstavelig talt død bortsett fra når du selv lager lyder. De som sover over her i telt for å være på spøkelsesjakt hører skritt og snakking utenfor teltene sine. De kan kjenne at teltet blir røsket i, men når de går å sjekker er det ingen i nærheten. Kompass kan risikere å klikke her, fordi det er så mye jern i bakken. Mange turister går seg vil og finner ikke veien ut igjen. Personlige eiendeler er strødd overalt i denne skogen; bilder, klær, smykker, brev med mer. Flere som har våget seg inn har rapportert og ha sett en mørk skikkelse, som vandrer rundt i skogen. Når de har prøvd å snakke til denne personen har man ikke fått svar, men alle har forklart samme beskrivelse av skikkelsen.

Da en venninnegruppe var ute å gikk på stien, hørte de en kvinne som gråt. De hadde ropt ut, men hadde ikke fått noe svar. Derfor gikk de vekk fra stien og prøvde å finne kvinnen. Jo nærmere de kom lyden, jo lenger borte var den. Var det noen som prøvde å lokke de ut i den mørke delen av skogen?

Youtuberen Logan Paul la ut en video i 2018 hvor han hadde vært i Suicide Forest, og sett et lik. Ansiktet til liket var uklar mens resten av kroppen var veldig tydelig. Logan stod å snakket tull med liket og var rett og seltt respektløs. Videoen ble slettet, men over 6000 mennesker og mest barn fikk sett den. Det finnes en skrekkfilm som er basert på denne legenden, nemlig The Forest.

Hvis du noen gang lurer eller tenker tanken på å avslutte ditt eget liv, fordi du ikke har det bra eller sliter med noe som du ikke vil snakke med andre om, ikke gjør det! Du ble satt på denne jorda, fordi noen mente at akkurat du var sterk nok til å overleve den. Snakk med noen, spør om hjelp, finn noe som gleder deg og som gjør livet ditt bra.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Har du hatt selvmordstanker før? Det har jeg og har også vært nære døden. Fortell gjerne hvis du ønsker <3 Jeg vil også si at jeg er her for deg. Ta kontakt med meg om du trenger noen å snakke med. Jeg er 100% til å stole på, og vil deg bare vel. Husk at alle er unike på hver sin måte :)