Krimboken

James Bulger

Alle som har barn har en desperate følelse av å ikke kunne finne barnet sitt, som plutselig er blitt borte. Som oftest finner man barnet etter kort tid, siden de har sett noe spennende i et butikkvindu eller har vært ved godterihyllen i matbutikken. En februardag i 1993 i England ble en to år gammel gutt meldt savnet etter at han kom bort fra mammaen sin på et kjøpesenter. Historien om to år gamle James Bulger endte dessverre ikke godt, og nå skal du få høre hele historien.

Jon og Robert på ti år, skulket skolen som vanlig. De gikk til det lokale kjøpesentere i Bootle i England, og nasket godteri og leker fra forskjellige butikker. På overvåkningskameraet kunne man se at guttene prøvde å få kontakt med flere barn, og lure de bort til seg ved hjelp av godteriet.

To år gamle James Bulger var med mammaen sin på kjøpesenteret denne ettermiddagen i Februar. Han synes det var spennende å se på alle de fine tingene i butikkvinduene. James var nysgjerrig, snull og høyt elsket av familien sin. Mammaen til James kikket på noen varer i en butikk, og tok blikket bort fra toåringen i noen minutter. Plutselig var han borte. Hun lette først rundt i flere butikker, uten å finne den lille gutten sin. Etter en liten stund kontaktet hun sikkerhetsvakter på kjøpesentere, og deretter ble politiet koblet inn. Alle lette snart etter James Bulger, men ingen kunne finne han.

Politiet gikk gjennom overvåkningskameraene, og fikk se lille James gå sammen med de to større guttene. De leiet han ut av kjøpesenteret. Hun sluttet alle spor, og en intens jakt på de to ukjente guttene startet. 38 personer mente å ha sett de tre guttene gå sammen, og flere fortelelr at James hadde en kul i pannen og at han gråt. Mange trodde at den lille gutten var ute å gikk med storebrødrene sine, og valgte å ikke gjøre noe med det.

To dager senere ble James Bulger funnet ved noen togskinner fire kilometer fra kjøpesenteret han forsvant fra. James var blitt påkjørt av toget, og dermed delt i to. Under obduksjonen slås det fast at James allerede var død da han ble overkjørt av toget. Det blir også slått fast at han hadde 42 skader på den lille kroppen sin, og de fleste såpass alvorlige at det ikke gikk an å konkludere med hvilken skade som var den dødelige.

Noen av skadene to år gamle James Bulger hadde var gjentatte slagskader på hode og kropp, blå maling i venstre øye og skader som følge av at noen hadde hoppet og sparket på han. I tillegg hadde han skader fra murstein som var kastet på kroppen hans, batterier i munnen og ti skallefrakturer etter en ti kilo av jernstang som ble sluppet på hodet hans. Skoene, sokkene, buksen og undertøyet hans var også tatt av.

James var så skadet før han ble overkjørt av toget, at han allerede var død da toget traff han. Hvordan hadde han kommet seg til togskinnene? Jon og Robert hadde selv lagt James der, i håp om at det skulle se ut som om han hadde kommet ut for en ulykke. De to ti år gamle guttene hadde altså sparket, slått og hoppet på James. De hadde kastet mursteiner på han, helt maling i øynene hans og tvunget batterier inn i munnen hans. Hva får to tiåringer til å gjøre noe sånt? Kunne de kanskje ha hatt problemer hjemme, eller var de bare onde?

Hele Storbritannia og resten av verden var sjokkerte over saken. De var selvfølgelig sjokkerte over skadene på lille James, men da gjerninspersonene ble arrestert etter å ha blitt gjenkjent på overvåkningskameraene og deretter av vitner, ble det funnet både maling på klærne deres og James sitt blod på begge sine klær. Først da forstod folk hvor grusom denne saken faktisk var. To barn hadde jo drept en barn som var mye mindre enn seg selv. De hadde jo ikke bare drept, men de hadde faktisk torturert lille James. Han hadde vært i live lenge, mens torturen pågikk.

Jon og Robert ble kalt Child A og Child B, og ville ikke vitne i rettsaken. Avhørene hvor guttene fortalte hva de hadde gjort, ble spilt i retten istedenfor. Begge guttene ble dømt for mord, men på grunn av deres meget unge alder fikk de sine i minimum åtte år på ungdomsantalt, og skulle sikres resten av livet sitt. Guttene fikk også nye identiteter, noe som er vanlig i så alvorlige saker med unge gjerningspersoner.

Historien skulle ha sluttet her, men det gikk nemlig ikke så bra med de to unge morderne. De ble behandlet bra av samfunnet, men uansett ruller navnene deres opp i flere barnepornosaker. Han som het Jon er dømt opptil flere ganger for distribusjon og kjøp av barneporno, samt seksuell misbruk av barn. Han har sittet i fengsel flere ganger, og viser dessverre ingen tegn til å endre atferden sin. Robert har flere ganger vært i fengsel for vold.

-------------------------------------------------------------------------------------------

Det sier jo at barn ikke er onde, men hva tenker du om akkurat disse to guttene? For meg er det virkelig noe galt som har skjedd i hodene deres. Det kan jo være at de slet med noe hjemme? Jeg vet ikke, og det får vi vel aldri vite heller.

Tusen takk for at du leste! <3