Krimboken

Øksemorderen i New Orleans

I dag skal vi til en uløst, gammel sak fra statene. Saken har fascinert meg i over lang tid, og den inneholder mange teorier og videreføringer. Denne delen kommer til å inneholde beskrivelser av mord, og jeg anbefaler at du leser denne delen på eget ansvar. God fornøyelse!

Den 23.mai 1919, lå Joseph Maggion og kona Catheringe å sov i leiligheten over butikken deres. Øksemorderen fra New Orleans snek seg inn på rommet deres og kuttet raskt over begge sine struper med et barberblad. Dette før han slo de begge i hodet med en øks. Da politiet ankom stedet, fant de morderen sine klær som var gjennomvåte av blod. Morderen hadde skiftet og forlatt huset i Joseph sine klær. Penger og verdisaker lå igjen på kommoen, og ingenting var stjålet. På en betongvgg nær huset, fant politiet en melding skrevet med skritt. I meldingen sto det: "Joseph Maggio ville sitte våken i natt. Bare skriv Fru Toney". Politiet avhørte mange, men ingen kunne knyttes opp til drapet.

Litt mer enn en måned senere, ble publikum bekyret etter at Louis Besumer ikke åpnet matbutikken sin om morgenen. Politi ble tilkalt og i leiligheten bak butikken fant de Louis og elskerinnen Harriet Lowe liggende i en stor blodpøl. Louis var slått med øks ved høyre tinning og Harriet var truffet over venstre øre. Til tross for de alvorlige skadene levde de to fremdeles. Igjen ble flere avhørt, men politiet fant ingen som var koblet opp til angrepet. En mann ble arrestert, for å så bli frikjent igjen. I New Orleans ble det at Louis ble funnnet med en elskerinne en like stor snakkis som drapsforsøket, og Harriet fortalte til politiet at hun trodde at elskeren hadde angrepet henne mens hun sov. Louis ble arrestert. Harriet opplevde lammelser i halve ansiktet etter angrepet, og undergikk den 5.august operasjoner for å rette opp nervefeilen. Bare to dager senere døde hun, og Louis ble nå anklaget for mord. Etter ni måneder i fengsel, ble han løslatt den 1.mai 1919. Da hadde juryen bare diskutert i ti minutter.

Den samme dagen som Harriet lot seg operere, ble nok et offer angrepet i byen. Fru Edward Schneider var åtte måneder gravid da hun lå i sengen sin. 28-åringen så en mørk skygge stå over henne før hun ble slått i ansiktet flere ganger. Litt over midnatt, kom ektemannen hennes hjem og fant henne i sengen. Pannen hennes var slått åpen og ansiktet var dekket av blod, men hun overlevde. Bare to dager senere fødte hun en frisk liten jente. Denne gangen ble også en mann arrestert, men snart løslatt på grunn av mangel på bevis. På dette tidspunktet begynte politiet omsider å se likhetene mellom alle angrepene.

Fem dager senere, den 10.august, ble nok en butikkeier angrepet. Jioseph Romano var en eldre mann som bodde med de to niesene sine. De to jentene våknet av bråk på onkelen sitt rom, og da de så til han så de en mann flykte ut av vinduet. Onkelen lå liggende i sengen med alvorlige skader i ansiktet. Til tross for skadene klarte Joseph å gå da ambulansen ankom, men han døde bare to dager senere på grunn av alvorlige hodeskader. Jentene kunne beskrive morderen som en mørkhudet, stor mann som hadde på seg en mørk hatt og dress.

Politiet fant flere røde tråder. Åstedene ble ofte gjennomsøkt, men det ble aldri stjålet noe. Ofrene ble drept med en øks som de selv eide, morderen tok seg inn gjennom vinduer og de fleste av ofrene var italienere. Øksemorderen sitt angrep skapte frykt i byen. Politiet ble rent ned av tips fra publikum som mente at de hadde sett øksemorderen snike seg rundt i nabolaget, økser som var forsvunnet fra eiendommer og dører og vinduer som var forsøkt brutt opp. Beboerne i New Orleans begynte å bære våpen, og familier satt på skift for å beskytte familien sin om natten. Noen tips kom inn om at øksemorderen kledde seg ut som en kvinne, at øksemorderen var en kvinne, og at han var sett hoppende over gjerder ingen mennesker kunne komme over. Folk var redde, på randen til panikk, og plutselig stoppet øksemorderen i New Orleans like raskt som han hadde begynt.

Månedene gikk og de fleste innbyggerne i New Orleans roet seg ned før øksemorderen slo til igjen den 10.mars 1919. Charles Cortimiglia var immigrant og butikkeier som bodde med kona si Rosie og den to år gamle datteren Mary i byen Gretna. Byen lå rett på andre siden av Mississippi-elven fra New Orleans. Rosie hadde våknet av at ektemannen sloss mot en stor mann som veivet med en øks. Charles falt i gulvet og øksemorderen snudde seg mot Rosie som holdt lille Mary i armene sine og tryglet for livene deres. Uten å trekke en mine, slo øksemorderen til. Det ble hørt skrik fra huset og naboen Iorlado Jordano løp bort for å se til vennene sine. Han fant Charles liggende i en dam av blod på soveromsgulvet og Rosie stående i dørkarmen. Hun blødde fra et stort sår i hodet, og holdt den døde datteren i armene sine. Ekteparet ble fraktet til sykehuset, og etter to dager ble Charles skrevet ut. Rosie ble igjen på sykehuset lenger med hodeskader.