Krimboken

Doris Bither

Endelig et nytt kapittel igjen <33 Er du klar for å høre om en ny sak? Håper du liker den.

I dag skal vi til California og året er 1974. I 1974 flytter alene moren Doris Bither til Culver City i California. Hun har hatt en del dårlige og voldelige forhold og er alkoholiker. Siden hun nå er alene med barna sine som hun har med fire forskjellige menn, jobber hun med sine indre demoner. Hun hadde lite penger og familien klarte seg akkurat så vidt. De bodde i et gammelt ødelagt hus, fordi det var det eneste hun hadde råd til. I starten gikk det helt fint å bo her, men etter hvert ble ting annerledes for familien.

En dag kom plutselig en eldre dame og banket på døren deres. Doris åpner døra og damer sier at hun hadde bodd i dette huset før og at huset var ren ondskap. Doris snudde seg og gikk, og så aldri denne eldre kvinnen igjen. Etter denne episoden startet det som dessverre skulle være et levende helvete for familien.

Ikke lenge etter at kvinnen dukket på døren, begynte lysene og gå av seg selv. Lyspærer gikk fort, ting flyttet på seg og de hørte lyder fra alle steder i huset. Dette skjedde mens hele familien satt sammen slik at de fikk se alt. Familien kunne selvfølgelig leve med dette, men ting ble verre...

Det startet med små glimt. Noe beveget seg i øyekroken eller noe som kunne flytte på seg i et mørkt rom. Dette ble mer og mer intenst og til slutt ble ting såpass ille at naboene kunne rapportere, og se skygger i vinduene mens familien ikke var hjemme. Skyggene begynte etter hvert å ta form og man kunne se at de var menn. Man kunne se at de vandret rundt eller bare satt i et hjørne og observerte deg. Doris sin mellomste sønn sa dette i et intervju om denne saken:

"Vi visste aldri når skyggene ville dukke opp eller hvor. De så ut som mennesker, men samtidig ikke. Det var plagsomt! Vi kunne sitte og se på tv, og de ville bare vandre frem og tilbake som om det ikke var noe rart i det. Dette føltes som det vanligste i verden for oss. Derfor kom det er punkt der vi ikke lenger brydde oss."

Familien ble fort klare over at det var mer enn en figur som vandret rundt. Noen av de som bodde her kunne telle fire stykker, mens noen sa det bare var tre av de. Dette var jo så klart ubehagelige hendelser, men nok en gang skulle det bli verre. Skyggene begynte å gå løs på familiemedlemmene. De ble dyttet, bitt, spent bein på, slått og klort.

Barna sa det var fire skikkelser i huset, men Doris var fast bestemt på at det kun var tre. Uansett hvor mange det var, så var det for mange. Etter hvert begynte skyggene å gå etter Doris; hun ble kastet rundt, dratt i håret og ble dratt inn på soverommet mot sin vilje. Doris sa at de to minste skyggene holdt henne nede, mens den største av dem voldtok henne. Dette er med andre ord et next level gjenferd.

I et intervju sa den eldste sønnen til Doris:
"Hele denne voldtekt greia var ekte. Rommet mitt var rett ved siden av hennes og vi kunne høre henne skrike og bli slengt rundt. Da hun endelig kom ut av rommet, hadde hun blåmerker og blod nedover beina. Vi kunne se henne bli slengt rundt, selv om vi ikke kunne se noen som gjorde det. Hun ble angrepet, akkurat som oss andre".

Doris gikk lei av å se barna være redde og gråte. Hun var lei av å bli slått rundt og ikke kunne kjempe i mot. Derfor kontaktet hun Kerry Gaynor som er en paranormal etterforsker og Dr. Barry Taff som er parapsykolog. Hun var desperat etter hjelp og etter å ha lest denne saken besøkte etterforskerne denne familien.

Etterforskerteamet flyttet inn 22.august 1974. I starten var det ingenting som skjedde, noe som gjorde at etterforskerne trodde de hadde med en sinnsyk kvinne å gjøre. De studerte blåmerkene, bitemerkene og kloring på kroppene til familien. De ble informert om alt som hadde blitt sett, hørt og hadde blitt informert om hvor mange skikkelser det skulle være.

Selvom historien var til og tro på, var forskerne fortsatt usikre på om de trodde på historien eller ikke. De satte opp kameraer overalt i huset, og fikk Doris til å banne og rope stygge ting til gjenferdene. Først begynte lysene å gå av og på, også kom det noe de trodde var overkroppen til en mann uten bein. På et av bildene fikk de se en bue av lys over Doris. Dette fortsatt av og på i flere måneder; rare lukter, ting som flyttet på seg eller forsvant, temperaturforandringer, skygger og lyder ble vanlig. Spesielt om man hørte på musikken til Black Sabbath. Mindre og mindre ting skjedde etter hvert; mindre tramping, lukter, lys som gikk eller kloremerker.

I flere år etterpå hadde Doris prøvd å flytte med barna sine, men hver gang de ble komfortable kom disse skapningene tilbake. På et punkt mente Doris hun hadde blitt gravid med en av disse, men siden saken hennes var verdenskjent på denne tiden trakk hun seg tilbake og ingen hørte noe mer før hun døde av hjertestopp i 1995.

Ingen vet hva Doris gikk i gjennom på slutten. Hvertfall ikke når disse skapningene for første gang satte henne som mål og ikke om de var der til dagen hun døde. Alt hun opplevde ble kalt en poltergeist, men det ble aldri funnet ut hva som var i dette huset. Hvem kunne gå igjen der om det virkelig var et gjenferd som holdt på? Kerry Gaynor var bestemt på at dette var noe Doris eller en av barna gjorde selv ved hjelp av spiritisme. Dette ble aldri bevist.

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Tusen takk for at du leste! Håper du fortsatt vil lese boken, for allerede snart er et nytt kapittel klart for å legges ut! <3 Hvordan går det med dere i disse Corona-tider? Med meg går det ganske dårlig, for det å sitte hjemme er ikke bra for psyken min.