Krimboken

Harold Shipman

Den britsike seriemorderen Harold Shipman arbeidet i England som en medisinsk lege. Han drepte over 200 av sine pasienter før arrestasjonen sin i 1998. Følg med for å høre historien hans. God fornøyelse!

Harold Frederick Shipman, ble født som det midterste barnet i en arbeiderklassefamilie den 14.januar i 1946. Han var favorittbarnet til hans dominerende mor, Vera. Hun innpodet en tidlig følelse av overlegenhet som forvirret de fleste av hans senere forhold, og etterlot han som en isolert ungdom med lite venner.

Da moren hans fikk diagnosen terminal lungekreft, sa han seg villig for omsorgen for henne. Hun avviste, facinert av den positive effekten av morfin hadde på hennes lidelse ga hun til slutt etter for sykdommen den 21.juni 1963. Han ble ødelagt etter hennes død, og var fast bestemt på at han skulle gå på en medisinsk skole. Han ble derfor søkt inn på Leeds University medisinske skole for opplæring to år senere. Etter å ha mislyktes i opptaksprøvene sine den første gangen, gjorde han tjenester på sykehuspraktikanten sin.

Etter hvert møtte han sin fremtidige kone Primrose, i en alder av 19 år. De ble gift da hun var 17 år, og bare fem måneder etterpå ble hun gravid med sitt første barn.

I 1974 var han far til to og hadde sluttet seg til en medisinsk praksis i Todmorgen i Yorkshire. Der trivdes han som familieutøver, før han anvgivelig ble avhengig av en smertestillende kalt Pethidine. Han forfalsket resepter for store mengder, og han ble tvunget til å forlate praksisen sin da han ble fanget av sine medisinske kolleger i 1975. Dette fordi han gikk inn i et rehabilterngsprogtam for medikamenter. I den påfølgende etterforskningen fikk han en liten bot og en dom for forfalskning.

Noen år senere ble Harold tatt opp i staben ved Donneybrook Medical Center i Hyde. Her glattet han seg ut som en hardtarbeidende lege som likte både pasientene og kollegaene sine. Selv om han hadde et rykte på seg for arroganse blant yngre ansatte. Han var i staben der i nesten to tiår, og hans oppførsel hadde bare en liten interesse fra et annet helsepersonell.

Det lokale foretaket la merke til at Dr. Harold sine pasienter så ut til å dø i uvanlig hastighet og hadde ulike rare stillinger. De fleste var fullt påkledd og satt vanligvis oppe eller lå på en sofa. Foretaket var opptatt nok til å henvende seg til Harold direkte om dette, og Harold forsikret foretaket om at det ikke var noe å bekymre seg for. Senere fant Susan Booth som var en annen medisinsk kollega likheten på drapene. Den lokale lederen sitt kontor ble varslet, som deretter kontaktet politiet.

En skjult etterforskning fulgte etter, men Harold ble klarert. Dette fordi det så ut til at postene hans var i orden. Henvendelsen klarte ikke å kontakte General Medical Council eller sjekke kriminelle poster, noe som ville gi bevis for Harold sin tidligere post. Senere avslørte en grundigere undersøkelse at Harold hadde endret legejournalen til sine pasienter for å kunne bekrefte deres dødsårsaker.

Ved å gjemme seg bak statusen sin som en omsorgsfull familielege, er det nesten umulig å fastslå nøyaktig når Harold begynte å drepe pasientene sine eller nøyaktig hvor mange som døde ved hans hender. Hans benektelse av alle anklager gjorde ingenting for å hjelpe myndighetebe. Hans drapssperre bare avsluttet takket være bestemmelsen av Angela Woodruff, som var datteren til en av ofrene hans. Hun nektet å godta forklaringene hans.

Kathleen Grundy var en aktiv og velstående 81 år gammel enke. Hun ble funnet død i sitt hjem den 24.juni 1998, etter et tidligere besøk av Harold Shipman. Angela ble informert av Harold om at det ikke var nødvendig med en obduksjon, og Kathleen ble begravet i samsvar med datteren sine ønsker.

Angela var advokat, og hadde alltid håndtert moren sine saker. Det var med en viss overraskelse at hun oppdaget at en annen vil eksistere i livet hennes, og overlot hoveddelen av moren sin eiendom til Harold Shipman. Angela var overbesvist om at dokumentet var en forfalskning, og at Harold hadde myrdet moren hennes og forfalsket viljen til å dra nytte av hennes død. Hun varslet det lokale politiet, der Bernard Postles raskt kom til den samme konklusjonen etter undersøkelse av bevisene.