Krimboken

De grønne barna i Suffolk

I dag kommer det en litt annerledes historie igjen, men det begynner å bli en stund siden sist, så det får gå. Håper du liker denne delen, og at du vil følge med videre i boken. Gleder meg til å høre deres meninger om boken.

En dag mens bøndene var ute å høstet en dag i Woolpit i Suffolk i England på 1100-tallet, så en av bøndene to barn som hadde falt ned i en av ulvefellene som denne byen var kjent for. Da han og de andre bøndene fikk hjulpet barna opp, oppdaget de at barna hadde grønn hud. Hverken gutten eller jenta snakket engelsk, og klærne deres var i et stoff ingen kunne identifisere.

Barna ble ført bort til en mann som het Richard, og her skulle de få bo til de fant ut hva som skulle gjøres med de. Barna spiste ikke på flere dager, helt til de kom over noen sukkereter. Etter hvert når barna hadde bodd i denne byen en stund, lærte de å spise vanlig mat. Mer barna spiste, jo mer ble grønnfargen i huden deres borte.

Barna ble døpt og like etter dåpen ble gutten syk og døde. Noen år etter broren sin død, hadde jenta fått med seg nok ord til å fortelle at de kom fra. Jenta kunne fortelle at de kom fra et land der sola aldri skinte, og at lyset var som månen. Hun kalte landet de kom fra for St.Martin'land. Hun la til at alle i dette landet var grønne i huden.

Da hun ble spurt om hvordan de endte opp i Woolpit svarte hun med at de passet på faren sine kuer, og at de hørte noen høye smell. De fulgte lyden inn i en hule og når de kom på den andre siden hadde de falt ned. Bøndene husker at den dagen barna dukket opp, så ringte kirkeklokkene i Bury St.Edmunds. Kanskje det var akkurat disse klokkene barna hadde hørt? Kirken 9,7 mil unna Woolpit, men jeg vet ikke hvor i verden disse barna kom fra.

Jenta fortsatte i flere år med å jobbe som husholderske for Richard som hadde tatt de inn fra starten av. Hun fikk navnet Agnes, og etter hvert giftet hun seg med en annen mann som het Richard. Denne Richard var Richard Barre, som tjente i kong Harry sin hær og bodde i Kings Lynn. Byen lå 64 kilometer fra Woolpit.

Historien forteller om barna i skogen, som blir forlatt av onkelen sin som ønsket de døde. De hadde også et slags grønnskjær i huden, men det var av arsenikk forgiftning. Det finnes også historier om mennesker som går inn i grotter og kommer ut på et land de ikke har sett før. Det er en gutt som hadde rømt fra sin mester og gjemt seg i en hule. Mens gutten gikk lenger inn i hula, kom han ut til en foss og et grønt land der det var lyst. Det var ikke natt lyst, men heller ikke sol lyst.

Det finnes mange historier om at dette kan skje og gamle historikere mente at dette var mennesker eller skapninger som bodde i underverdenen. Det blir sagt at Agnes fikk barn og at barnet lever den dag i dag.

---------------------------------------------------------------------------------------------

Hva tror du? Kan denne legenden være sann? Fortell dine meninger.

Nå har vi rundet 100 deler i boken, som vil si at vi er halvveis i hele boken. 100 deler til og denne boken er ferdig, faktisk.