Krimboken

Bella In The Wych Elm

Et skjelett av en kvinne blir funnet gjemt i et hult almetre i England i 1941. Ingen vet hvem hun er eller hvor hun kom fra. Teorier om okkulte ritualer, menneskeofringer og spioner begynner å svirre. Her får du historien om Bella In The Wych Elm.

I april 1943 oppdaget en gruppe unge gutter hodeskallen til en kvinne som lå inne i en Wych Elm i Hagley Woods. Hun ble kjent som Bella, og etter oppdagelsen spurte graffiti om hvem som hadde satt henne i Wych Elm. Dette sitatet begynte å dukke opp i hele byen etter hvert.

Å søke etter fuglereder var et vanlig tidsfordriv for britiske barn i løpet av 1940-årene. Noen ganger søkte barna på offentlige stedet, og andre ganger snek de seg inn på private eiendommer.

Den 18.april 1943 dro flere unge gutter på jakt etter reir i et West Midlands-området kalt Hagley Woods. Etter at de hadde søkt en stund, så de en Wuch Elm som så uthulet ut og var et bra sted å søke på. En av guttene ruslet opp på utsiden av treet og kikket inn i mørket midt på treet. Etter at øynene var tilpasset seg mørket, spionerte han på det han trodde var en dyreskalle. Han rakte seg etter skallen med en pinne og stoppet kort, helt til han innså at skallen ikke var fra et dyr, men heller fra et menneske. Hodeskallen var inntakt med tenner og flekker av hår. Han la raskt hodeksallen ned i treet og fortalte kameratene sine om hva han så. Noen av guttene ønsket å rapportere om funnet til myndighetene, men andre ønsket å holde funnet for seg selv. Dette siden de hadde blitt overtrådt da de fant hodeksallen. De bestemte seg etter hvert for å holde funnet hemmelig og forlot raskt området.

En av guttene kunne ikke få hendelsen ut av tankene sine og fortalte til slutt alt til foreldrene sine. Foreldrene hans kontaktet raskt myndighetene.

Politiet etterforsket raskt og fjernet skallet fra treet. Når de ryddet bort bladene og skitten fra treet, oppdaget de til slutt hele skjelettet og at den ene hånden var borte. De fant også en sko, en ring og et stykke taftfuk i hodet på skallen. Etter hvert fant de den andre hånden gravlagt nær treet.

De menneskelige levningene ble sendt til en kriminalteknisk myndighet, som uttalte at skjelettet tilhørte en kvinne på omtrent 35 år. Hun hadde visst dødd 18 måneder tidligere. Professor James Webster kom med den uhyggelige uttalelsen om at kvinnen sannsynligvis hadde blitt stappet i huletreet mens hun fortsatt var i live eller rett etter at hun døde. Stoffet i munnen hennes så ut til å indikere døden ved kvelning.

Politiet var imot en smal sjanse for at liket kunne identifiseres. Dette på grunn av at mange menensker gikk gjennom området, og sjansene for å finne en spesifikk ukjent kvinne var liten.

En teori på denne tiden var at hun hadde gjort et hemmelig arbeid for fienden sin. Dette skulle indikere at kvinnen sin død var et skjult drap på en anklaget spion. Hun kunne ha vært noen fra nærområdet. Det beste myndighetene kunne gjøre var å prøve å finne et navn som skulle passe skjelettet og å deretter utvikle teorier om hvordan hun kom seg dit i utgangspunktet. Deres beste alternativ var å prøve å matche hodeskallen sine tenner til tannlegeregisteret. Dessverre viste dette seg å være en blindvei.

Politiet fikk deretter tilbake til muligheten for at kvinnen var involvert i en slags skjult operasjon for tyskerne. Hadde noen drept henne fordi hun var spion? Hadde hun vært fra befolkningen som hadde oppdaget hemmelige aktiviteter og som måtte tauses? Noen av lokalbefolkningen mente at det var et overnaturlig aspekt ved forbrytelsen. Noen okkultister tror på tilstedeværelsen av en avskåret hånd som en gjenstand som antas å ha magiske krefter. Kan dette være grunnen til at den ene hånden ble funnet bortsett fra resten av kroppen?

I månedene som fulgte kom ikke politiet nærmere en identitet på skjelettet. I desember 1943 skrev noen det kryptiske uttrykket om hvem som puttet Luebbella ned i The Wuch Elm på et monument nær treet. Ble den døde kvinnen kalt Luebbella? Politiet var spent, for det var et veldig uvanlig navn og det kan være lett å spore opp en kvinne med det navnet i offisielle rapporter eller ved å snakke med innbyggere i området. Politiet kunne ikke finne noen med det navnet. De oppdagrt at det var en prostituert ved navn Bella som hadde forsvunnet fra Birminghvam i 1941, men en definitiv forbindelse kunne ikke opprettes.

Tiden gikk og saken ble kald. Over tid gikk færra og færra etterforskninger av forbrytelsen frem. Dessverre ble hodeskallen borte fra politimuseets samlinger.

Gjennom årene ble forskjellige kvinner foreslått å være Bella, inkludert sigøynere og lokale prostituerte. Kandidaten med størt sannsynlighet, mener mange forskere var en tusk skuespiller og sanger som het Clara Bauerle. Hun ble sterkt mistenkt for å være spion. Hun forsvant i 1941, noe som bare ville samsvare med professor James sine gjetninger om skjelettet sitt eiers dødstid.

Selv om historien om kvinnen i treet bleknet fra hodet til befolkningen, blir historien fortsatt fortalt av lokale innbyggere. Dette i et lite håp om å kunne løse mysteriet etter hvert.

----------------------------------------------------------------------------------------------------

Saken er så rar, men fortsatt spennende. Hvordan kunne de få Bella i treet? Kunne hun ha satt seg fast i treet selv og naturen tatt sin gang med å fjerne hodet? Jeg aner ikke. Tror heller ikke vi får vite mer om saken, og det er litt synd. Denne historien skulle virkellig fått en avslutning. Hva tenker du?