L u k e
Jeg blir sittende på benken til tross for at hver eneste del av meg vil løpe opp til ham. Jeg sitter der selv når han tar av hetta, selv når jeg hører mumling rundt meg, ordene som kastes mot ham i avsky. Jeg rører meg ikke når Calum tar hånden hans, og heller ikke da virkeligheten viskes ut til alt jeg ser er blendende farger som senere smelter sammen og former et rom jeg antar er Ashtons.
Det er først når scenen skifter på nytt igjen og avslører noe helt annet, at jeg automatisk reiser meg.
Omgivelsene har sakte men sikkert formet seg på ny, og denne gangen er de kjente. De bare, hvite veggene, det tomme gulvet. Det er Ashtons leilighet.
Men den har ingenting med Caige å gjøre. Hvorfor ser jeg dette nå, når frykten hans åpenbart må være Caige? Jeg har aldri spurt, men jeg gikk utifra det, som alle andre, og likevel står jeg her og ser på noe helt annet.
Så hvis frykten hans ikke er Caige, hva er den da?
En skygge dukker opp i motsatt ende av rommet. Først er den mørk og usammenhengende, før fargene sakte men sikkert faller på plass. Jeg stirrer på det blonde, rufsete håret og den dårlige posituren til gutten som sitter med beina i kors på gulvet, holdende et avispapir, og straks skyller en bølge med forvirring over meg.
Gutten på gulvet er meg.
Den andre Luke leser avisutdraget én gang, deretter én gang til. Han retter blikket oppover, og enda han ikke snakker med noen, kan jeg allerede gjette meg til perspektivet vi ser fra. Dette er tross alt Ashtons mareritt — men hvorfor involverer det meg?
Jeg ser uforstående på utgaven av meg selv reise seg, og det slår meg at ansiktet mitt er forvrengt i en slags grimase. Avsky? Er det virkelig sånn jeg ser ut?
Den andre Luke ser fra avispapiret og opp igjen, inn i det jeg antar ville ha vært Ashtons øyne.
"Du... Brukte en kjøkkenkniv," hører jeg meg selv hviske, tonen full av mistro. Jeg ser forferdelig dømmende ut, nesten rasende. Jeg ser ikke ut som meg selv.
Er det dette Ashton ser i meg? Magen min knyter seg. Er han mer redd for meg enn Caige?
"En kjøkkenkniv," gjentar den andre Luke. "Hvordan kunne du?"
Han veiver med avispapiret, og jeg kan såvidt lese overskriften. Jeg innser sakte at jeg har sett den før, for mange måneder siden. Det var det som sto i avisen dagen etter at Ashton gjorde det han gjorde, men jeg leste den aldri.
"Hva slags engel kunne ha gjort noe sånt?" Fortsetter den andre versjonen av meg. "Det er motbydelig."
Jeg har lyst til å skrike nei. Hvorfor ser jeg i det hele tatt dette? Jeg ville aldri ha sagt noe sånt. Er det dette han er redd for? Kan det virkelig stemme at han er mer redd for å høre meg reagere på denne måten enn Caige selv?
Jeg stirrer i totalt sjokk imens den andre Luke krøller papiret sammen. "Du er motbydelig," sier han. "Du er ond, heslig og en demon, og jeg kan aldri tilgi deg. Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke så det tidligere."
Han skal til å si noe mer, men scenen kuttes av da Calum trekker hånden tilbake. Virkeligheten faller på plass igjen, og en øredøvende stillhet følger. Jeg innser brått at jeg står, og en håndfull andre blant publikum har innsett det også, men mitt eneste fokus er Ashton.
Han ser rett på meg, og ordene triller ut før jeg kan stoppe dem. "Jeg synes ikke at..." begynner jeg, men rekker ikke lenger før dommeren kutter meg av.
"Dette beviser ingenting," sier han. Øynene er like granskende som de var tidligere, og denne gangen stirrer de direkte på Ashton, som er likblek. "Ashton Irwin, du returnerte hit, vel vitende om at du er bannlyst for livet?"
Han har fremdeles blikket rettet i min retning, men jeg kan høre stemmen hans, til tross for at han ser ut til å hviske ordet. "Ja."
"Og du vet hva straffen for å returnere er?"
Ashton stirrer på meg, øynene fulle av noe jeg tror skal forestille en unnskyldning idet han former ordet. Tiden går i sakte film idet jeg bykser fremover, som for å stoppe ham fra å si det, men selvsagt ville det uansett ikke ha endret noe, selv hvis ikke to vakter holdt meg tilbake med det samme.
Likevel prøver jeg å vri meg ut av grepet deres, alt for å slippe å høre det ene ordet. Men Ashton, fremdeles med øynene på meg, sier det likevel.
"...Døden."
YOU ARE READING
Kaos, Krig, Kjærlighet
Fanfiction[bxb, lashton] Luke Hemmings har alltid visst at han er en elendig engel. Han hadde derfor aldri sett for seg at han ville få et oppdrag, men ettersom alt han trenger å gjøre er å hjelpe en harmløs niåring, hvor galt kan det gå? Ashton Irwin prøver...
