What about us?!

del 42

Gjensyn: Ikke no problem svarte jeg og smilte til henne.

Susanne POV/

Jeg kan ikke tro at jeg faktisk skal møte Danu!!! Omg jeg er så sykt spent, men hva om jeg blir helt stum?! Nei det går sikkert fin... eller hva om jeg falle eller om jeg gjør noe dumt!!! "Går det bra?" Spør Amanda. "Eeh jada jeg er bare litt nervøs" svarer jeg. "Ta det med ro, det går helt fint" sier hum avslappende tilbake og jeg føler meg mye mer behagelig. Amanda virker som en urolig hyggelig person. "Nå er vi her snart" sier Amanda. Jeg kjenner nervøsiteten stiger. Jeg tror Amanda merker det fordi hun tar hånden min og sier "det går bra". Vi går opp utetrappen, det står noen skateboard utenfor. "Danu er visst komt" sier Amanda. Jeg smiler til hun og hun åpner døren. "Vi er hjemme" roper Amanda. "Bare heng jakken din der og sleng skoene dine ett sted" sier hun. Isac kommer ut. "Hei pus" sier han og gir Amanda ett kyss. "Hei, dette er Susanne" sier hun og jeg rekker fram hånden. "Hyggelig" sier han og smiler. "Kom bli med inn". "Mamma, pappa og Ava gikk til butikken og blir vekke en stund" hører jeg isac si til Amanda. Amanda bare smiler lurt tilbake. Vi går inn i stuen og jeg ser det mest fantastiske synet jeg noen gang har sett i hele mitt liv. Danu sitter å spiller fifa. Han ser oss og han reiser seg. Vi får øyekontakt med en gang. De mørkebrune øynene og de fantastiske fyldige leppene! Åh jeg tror jeg smelter. "Hei" sier han med den mest fantastiske mørke stemmen som finnes. "Heei" sier jeg tilbake og jeg vedder 10000 kr på at jeg er knallrød i kinnene nå. "Så det er du som er Susanne?" "Ja dddet meg.." svarer jeg og biter meg i leppen. Han smilet og jeg gløtter bort på Amanda og Isac. De står bak kjøkkendisken og flørter og småkysser. Åh de er så søte. Jeg snur meg mot Danu igjen og han står millimeter fra meg.

Danu POV/

Susanne var fantastisk! De brune håret. De vakre øynene. ALT! Jeg kunne bare bare bare KYSSET HENNE!!! Jeg så at hun snudde seg mot Amanda og Isac eller Pus som Isac alltid kaller henne. Haha. Men uansett jeg snek meg mye nærmere henne. Vi sto millimeter fra hverandre. Hun kremtet litt og trakk seg litt bakover. Jeg smilte til henne. "Sorry jeg er bare så matt av å se deg, altså jeg liker deg så godt at jeg...." før jeg rakk og si noe mer bare plantet jeg leppene mine på hennes. Jeg kunne ikke holde meg lenger. Tusen sommerfugler virvlet rundt i magen min.

Isac's POV/

Meg og Amanda sto bak kjøkkendisken og kysset. Amanda stoppet litt. "Hva er det pus?"

"De var visst blitt gode venner" sa hun.

"Hvem da?" Spurte jeg. Hun nikket mot stuen. Jeg sperret opp øynene da jeg så det. Danu og Susanne sto å kyssa! "Haha" sa jeg og så ned på Amanda og smilte lurt. "Ja de var visst blitt VELDIG gode venner" sa jeg. "Tulling" svarte hun og poket meg i armen....

-Marlene❤