What about us?!

del 15

Gjensyn: jeg må snakke litt med deg Isac, sier Fredi med ett seriøst ansikt. Ok??...

Isac's pov/

Jeg har aldri sett pappa så seriøs før. "Du skal på turné til Brasil og Australia om 2 dager. Jeg fikk helt hakeslepp når jeg hørte hva han sa. "HVA FAEN?!!!!" Skrek jeg så høyt jeg kunne. "Jamen ".... "Det er allerede bestemt og du må nødt å dra. "Men, men, men kan ikke Amanda være med?" "Isac vi har dessverre ikke plass, du må tenke at alle danserene skal jo også være med, og hva vil foreldrene til Amanda si da?". Akkurat da så jeg bort på Amanda og hun begynte sakte, men sikkert å gråte. Jeg satt meg vedsiden av hun og tok armen rundt hun mens jeg ga pappa et strengt blikk.

Amanda pov /

Hjertet mitt var akkurat blitt knust i tusen jeg mener millioner biter. Jeg fatter ikke at Isac skal forlate meg. Isac satt seg på siden av meg og tok armen rundt meg, men jeg satt med hodet ned i fanget. "Hva er det som foregår?" Spør Fredi. "Skal jeg si det?" Hvisker Isac til meg. "JA" svarer jeg halvkvalt. Isac forteller alt til Fredi. Jeg må si at Isac er veldig god til å huske. Når han var ferdig satt Fredi og stirret på meg med halv åpen munn og hatten hans var nesten falt av. (LOL)

Fredi pov/

Hadde virkelig Amanda det så fælt? En 13 år gammel jente skal ikke bli behandlet sånn særlig ikke når hum er ni år. Jeg fikk ikke ut et ord, men etter 3 minutter med tenking sa jeg : "DET ER SELVFØLGELIG AT DU SKAL FÅ BLI MED OSS!!!!" Øynene til Isac lyste opp og samme med Amanda. Isac ga meg en stor klem og Amanda gjorde det samme.

Amanda pov/

Jeg kan ikke tro det, skulle jeg virkelig være med selveste Isac Elliot på turné? Men hva med skolen? Hva med huset? Tusen tanket svevde gjennom hodet mitt.

"Kom Amanda vi går opp og pakker til deg" sier isac og hopper som en 3 åring i sofaen. Haha han er så søt, han er 13 år, men i hodet tror jeg ærlig talt han er 2 år. Haha. Vi dulter hverandre opp trappen og tusler inn på rommet mitt. Jeg går inn i walk in closettet (?) Mitt og begynner å pakke. Isac sitter i sengen min og bare stirrer på meg. "Du Isac?" "Ja?" "Er vi egentlig sammen nå?" Isac ser rart på meg og smiler. "Vil du?" Alt i hodet mitt stopper opp jeg slipper alt jeg har i hendene og går mot Isac. "Om jeg vil? Om jeg vil?! Selvfølgelig vil jeg!!!!" Roper jeg og hopper opp i sengen til han. Først ser han litt redd ut så blir han lettet. Han hiver seg over meg og begynner å kile meg. "Sto..pp isaaaac ... stttoppp"... sier jeg kvelt i latter. Han stopper. Han stirrer meg i øyenene og kysser meg på munnen. Så sier han "da er det offisielt!"

----------------------
Hei alle sammen jeg vil bare si at jeg hadde blitt utrolig glad hvis det var noen som kommenterte og ga meg noen votes. Det hadde hjulpe veldig. Pluss da kommer det flere ut tidligere

- Marlene