del 32

279 9 2
                                        

Gjensyn: Men ingen slår Amanda sine, hun er min og bare min, så det så. Hahha....

Amanda POV/

Vi hadde sittet på flyet i 9 timer nå og isac hadde ikke sittet stille en eneste gang. Noen ganger får jeg lyst å spørre Fredi om han har ADHD hahaaha neida....

Han er så søt. Jeg føler jeg begynner å bli litt kvalm. "Isac jeg føler meg ikke så bra" sier jeg med en kvalm stemme. "Skal du hs en spypose?! Her ta denne" jeg tok i mot posen og kastet opp masse. Isac strøk meg på ryggen. Etter jeg hadde spydd ca 4 ganger så lente jeg meg bak med et dunk og havnet i armkroken til Isac. Jeg hvilte hodet mitt på armen hans og lukket øynene. "Amanda ta litt vann også prøver du å sove litt" sa Isac. Jeg drakk litt og lukket øynene. Etter et og et halvt minutt sovnet jeg og isac. Jeg i nakkekroken han og hans hode oppå mitt. (Det er sikkert mange som lurer på hvorfor ikke Fredi hjalp til når Amanda kastet opp, her har du svaret: han sov...)

Isac's POV/

Jeg våknet og lå i samme stillingen som jeg sovnet i. Amanda nederst og jeg med hode oppå. Hun var så søt. Jeg er heldig som har hun. Hun er en veldig spesiell person. De glade snille øynene, de mye leppene, det lange mørke håret og ikke minst personligheten hennes.

Plutselig kom høytaleren på.

*kaptein*
Hei dette er kapteinen som snakker. Jeg vil bare minne om at nå er det bare 15 minutter til vi lander. Takk for at du fløy med oss og ha en fin dag videre.

Jaja jeg får vel bare vekke Amanda.

Jeg hadde ikke akkurat lyst for å si det sånn. "Vennen nå må du våkne" hun rykket seg ikke. Jeg dultet litt mer borti henne. Jeg kom ani pannen hennes. Hun var like varm som den gangen vi var hjemme hos henne. "Shit da fack" sa jeg litt for høyt sånn at flyvertinnen hørte meg.

"Unnskyld meg sir er det et problem?"

"Ja kjæresten min er glovarm! Det har skjedd en gang før, men da kom det leger ned en gang" sa jeg stresset. "Jeg skal gi beskjed til kapteinen" sa hun. "Ok takk". Jeg vekket pappa og fortalte......

——————
Jeg vet det var en kjedelig del, men neste skal jeg prøve å lage litt mer spennende.
Tusen takk for så mange fine kommentarer det hjelper virkelig på skriveinnspirasjonen min❤ love ya❤
-Marlene❤ ( ps bare forsett med kommentarene)

What about us?!Donde viven las historias. Descúbrelo ahora