What about us?!

del 43

Gjensyn: Tulling svarte hun og poket meg i armen...

Amanda POV/

Isac kysset meg nedover nakken og jeg bare ga han et strengt-tulle-blikk.

"Hallo Isac kan du fokusere litt her?" Spør jeg han.

"Hvada?" Spør han forvirret.

"Neida for bestekompisen din står liksom ikke å kliner midt i stuen med en han bare møtte for tre minutter siden" svarer jeg og ser dumt på han.

Han bare smiler. "Du er så søt når du er opprørt" sier han og kysser meg. Jeg bare rister på hodet og ler.

"Ja, men gjør noe da!"

"Ee ja"...

Isac slipper hoftene mine og jeg sitter på kjøkkendisken og ser på han.

"Noen som vil ha pepperkaker?!" Spør han og smiler falsk.

Susanne POV/

Hva i helsiken var det som nettopp skjedde?! Danu kysset meg faktisk! Jeg er så glad at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Danu trakk jeg unna og klødde seg i nakken. "Ja vi vil ha pepperkaker" sa Danu og smilte skjevt bort på meg. "Jatakk" svarte jeg og. Vi satt oss i sofaen. Amanda satt forran Isac og de flørtet. Åh jeg skulle ønske jeg hadde en kjæreste som det!

"Virkelig?" Spør plutselig Danu.

"Hæ?! Vent sa jeg det høyt?!" Spurte jeg.

"Ja og Jeg og vil ha en kjæreste" svarte Danu og smilte til meg. Jeg så bort på Amanda hun ga meg ett tegn som sa at jeg skulle si ja.

"JA?" Spør Danu.

"JAAAA?!" Ropte jeg og hev meg over han. Yes han er min?! Tenkte jeg. Han kysset meg og vi hadde det kjempekoselig resten av kvelden. Vi snakket og lo og spiste pepperkaker.

*Susanne og Danu skal dra hjem*

Danu POV/

Jeg kan ikke tro at hun er min! Hun er bare helt perfekt!

Meg og Susanne tok følge hjem.

"Så vi er sammen nå?" Spør hun.

"Japp" svarer jeg og blunker til henne. Jeg tar armen over skuldrene hennes og vi går hjemmover.

"Her bor jeg" Stopper hun og sier.

"Seriøst?!" Sier jeg.

"Hva?"

"Jeg bor i nabohuset" svarer jeg.

Jeg kan se gleden spre seg i øynene hennes.

"Vil du sove over hos meg?" Spør jeg.

"Ja hvorfor ikke, pappa er ikke hjemme uansett. Jeg smiler og vi går inn til meg...

------------------
Hei. Jeg vet det var rart at de ble sammen så fort, men jeg tenkte det passet inn.

-Marlene ❤