Hva skjedde titel
(Louis pov*)
Jeg åpner øynene opp og jeg ser ingenting, det var helt mørkt.
Jeg prøvde å få meg laus fra den stolen. Men så,,,, plutselig klarte jeg det!
Jeg veit egentlig ikke hvor jeg skal springe, siden det var så mørkt.
Men så gikk jeg noen skritt frem og der kunne jeg kjenne med mine hender at jeg tar på dørhåndtaken. Jeg vrir litt på den, og den var ikke låst. Da døra åpner seg, ser jeg ingenting ute, det var helt hvit og jeg trudde at jeg døde og er i himmelen nu!
Men så ble den hvite vargen litt svakere og svakere også kunne jeg se at jeg er i et lyst hus, sola skinnte og vinduet var åpent og fuglene var ute å flyr. Jeg gikk noen skritt frem, men så hørte jeg en manne stemme oppe og stemmen kommer nermere og nermere. Jeg fikk panikk og viste ikke hvor jeg skulle gjemme meg. Han mannen kommer snart ned. Men så fant jeg et gjemme sted og sprang bort til stedet. Mannen stoppet å gå, han gikk sakte ned trappa og sa...
-Hvem er det i mitt hus???!! sa mannen. Jeg kunne se litt under trappa, og han var helt rød.
Han sprang til den døra jeg gikk ut i fra også sa han....
-Shit, den lille Louis sprang...... kom til pappa Louis, jeg hørte at du sprang i mitt hus, sa mannen.
Jeg kunne kjenne at jeg skjelve og jeg klarer ikke å holde pusten lenger! Panikk!
Mannen gikk inn i den romet jeg kom ut i fra og mens han var inne der, sprang jeg fort til gangen og skulle til å åpne døra. Mannen hørte meg og jeg kunne høre at han tok opp pistolen å sprang mot gangen. Døra var låst, jeg prøvde å vri den, men jeg skjelve for mye at jeg klarer ikke å låse opp den den lille dritten (døra). Men så var mannen på gangen og jeg så han rett inn i øynene.
Han tok opp pistolen på rettninga der jeg stod. Jeg kjennte at jeg fikk litt tårer.
-Louis, Louis, Louis du gråter, hvorfor må du gråte, sa mannen med et ondskapsfulle stemmen.
Jeg ble helt rød på ansiktett og var helt stille, men så husket jeg at jeg hadde en lite pistol under jakken. Jeg tok hendene mine opp som om han var politi. Han smilte lett og ser på meg med den stygge blikken. Men så skulle han si noe, så han tok ned pistolen på rettninga i mot meg.
Mens han tok den ned, tok jeg min pistol mot han og skyter han med en gang uten at han rakk å si noe. Jeg hørte bare pang og alt ble helt stille, blode hannes rann og jeg satt og gråter.
Tenk hvordan våger jeg å gjøre dette, jeg ble redd og sprang ut av døra og helt bort i fra den huset
Da jeg var hjemme, å er det mulig... Jeg glemte nøkklene i huset til de onde ungdommene og den stygge mannen. ajeg hadde fortsatt blåveis på ansiktett. Jeg tenkte å dra til Mary og spørre om jeg kan overnatte der, er ikke sikker om hun er hjemme, men hun var i hvert fall ikke hos undommene.
Kl var snart 1 om natta, Jeg sprang til henne, og blode rann nesten overalt.
(Mary pov*)
Jeg var hjemme og drikker kakao, Amy hjalp meg med de sårene jeg hadde.
Alle var hos meg unntatt Louis, også spurte jeg de andre...
-Har dere sett han Louis?, spurte jeg og ser litt bekymmre ut.
Alle så rart på meg, fordi jeg bytta tema om det de prater om.
-Øøø, nei, men han har ringt meg og spurt hvor du var, sa Liam.
Hva i, Louis må være hjemme eller hos ungdommene nu tenkte jeg og ble enda bekymmre.
-Hva svarte du da? spurte jeg og jeg ønsker at han ikke sa noe ting til Louis.
-Jeg fortalte han hvor de ungdommene bodde og han la på veldig raskt, sa Liam sakte som han kunne
Hav og himmel, han skulle ikke ha gjort dette!
-LIAM, HAR IKKE DU TENKT AT HAN KOMMER TIL Å DRA DIT, ropte jeg til Liam.
Men så ser alle rart på meg og jeg fikk dorlig samvittighet. Men så sa Harry...
-Mary ro deg ned, vi er sikker på at Louis er sammen med Eleanor nu, han kommer ikke til å redde deg, ikke sånn at han ikke elsker deg, sa Harry litt rolig. Ja det er sant, han er sammen med Eleanor!
-Sorry Liam, jeg vil legge meg nu, sa jeg trist. Jeg gikk opp til sove rommet å satt og gråter.
Men så åpner døra seg og det var Harry. Han gikk mot meg og ga meg en kort klem.
-Mary, jeg er så lei meg, men jeg mente ikke at han ikke elsker deg mer, sa Harry.
Han har nokk rett, eller nei, jo, nei, jo, eller ingenting!
-Hmmm, du har vel rett, han elsker Eleanor og ikke meg, sa jeg også begynnte jeg å gråter på nytt.
Men så ser Harry lei seg ut og ga meg en lang klem. Han er så forståelsesfull.
Men så trakk jeg meg litt bak og da trakk han seg i fra meg. Han sirra rett i mine øyner, og jeg bare stirra, men jeg var i drømmeland. Jeg tenker på Louis mens jeg stirra på han Harry.
Nei! jeg må ut av drømmelanden nu! Da jeg var ute av drømmeland, kunne jeg kjenne noe myk på leppene mine. Det var Harrys sine lepper. Men så kysser han meg lengere og jeg gjorde det samme.
Han holder meg bak ryggen og ned til hoffta. Jeg bare holde han fast på skjorta hannes.
Men så kom noen inn på rommet, poff!!!! Jeg trakk meg fort tilbake og den som kom inn begynnte å gråte! Harry så seg fort bak og jeg kjenner at jeg stivna som en stein, men så sa jeg og Harry...
-IKKE GÅ, JEG ELLER VI MENTE IKKE Å..... sa vi samtidig.
______________________________________________________________________________________
Takk for at du leste. Hvem var det som kom, Amy/Louis ????!!!!
Les neste del er du grei? Takk til alle som Vote og kommenterte! LOVE YA♥♥♥
YOU ARE READING
1D Louis
Fanfiction(Romantikk) (Fan-fiksjon) (Sorg) Mary er en helt vanlig jente også ble hun....( les! ) også begynte hun på Hollywood skole og fikk møte nye gutter som hun skal gå i samme klasse med. Men så var det klasse tur til Spania, og alt forandret Mary...
