1D Louis

Amy????

Amy titel

(Mary pov*)

Jeg satt på sofa med Amy rundt armene. Hun gråter og var veldig trist.

-Amy, Amy, hysssjjj, ta det med ro, sa jeg til Amy. Hun så litt opp på meg og tårene hennes renner.

Jeg smilte svakt til henne og var litt nysgjerrig. Hun smilte litt og det var hardt for henne.

-Amy, hva har skjedd? spurte jeg svakt og rolig til henne. Hun gapte litt men var usikkert på om hun kunne si det. Det kunne jeg se med en gang. Usikkerheten hennes er ikke usynelig.

-Jeg, jeg o-og..... for å forkorte det, er jeg ikke sikker på om jeg er******, men jeg trur jeg er det, sa Amy sakte til meg. Jeg gapte stort og øynene ble X-tra større. Jeg fikk litt tårer av å få vite at hun er ******!!!! Jeg klemte fast i henne og begge satt og gråter. Men så hørte jeg trappetrinn. De andre kommer ned til oss. Vi tørke tårene fort bort og skal prøve å få smilen opp! Amy tok fingeren på munnen og sa hysj. Jeg nikket og prøvde å smile til henne, det samme gjorde hun.

-Halla, når kom du a, ropte Niall. Amy brydde seg ikke, hun er sikkert i drømmelanden.

-Nettopp, men ikke snakk så høyt, Amy er litt syk, sa jeg til de andre.

Amy satt og så opp på den løse lufta også begynnte hun å få litt tårer.

Jeg ville ikke at andre skulle se det, så jeg gikk og dekke fjeset hennes med et teppe.

Alle så rart på meg og Amy satt forsatt helt stille som om hun var stum og døv.

-Neiii, det er kaldt her inne og Amy er syk så hun må dekkes med teppa, sa jeg og prøvde å le falskt.

Alle nikket uforståelses fulle, jeg visstet liksom det da, fordi det ikke var kaldt her inne i det hele tatt. Jeg var jo kok varm. De så rart på meg og mest på Amy også sa Zayn...

-Okeyyy??, men neida vi skal hjem... sa Zayn og de andre smilte falskt.

-Jada, takk for at dere kom, sa jeg og følgte etter dem ut døra.

Da de andre hadde dradd, låste jeg døre og gikk mot Amy. Men da jeg var i stua var hun borte.

Jeg fikk sjokk også rpte jeg og leiter etter Amy.

Da jeg hadde leitet over alt fant jeg henne ikke! Men så husker jeg doen!

Jeg sprang mot doen og vridde på dørhåndtaken og dreger den i mot meg fleire ganger, men den åpner seg ikke, men så husker jeg at man dytter den, ikke drege. Jeg dyttet den fram over.

Da døra gikk opp, ser jeg Amy på gulvet og medisiner sprer seg overalt på gulvet.

Jeg ble nervøs og ble stivt som et statu. Men så tok jeg tlf sakte opp i fra lumma og ringte Harry også sykebil. Etter noen minutter banker det på døra. Jeg sprang og åpner den fort opp.

-Harry, Harry jeg må fortelle deg noe, Amy prøvde og t-t-t-ta sel-selv-selvmor-selvmord. Ropte jeg til han Harry. Harry ble stivt men så sprang han nesten over alt i huset.

-Harry, nei den andre veien, på STUA!! ropte jeg der jeg stod (gangen).

Han sprang ned mot stua og der.... Jeg la Amy ligge på sofaen.

(Harry pov*)

Jeg sprang mot stua, der ser jeg Amy ligger bevistløs. Jeg sprang mot henne med en gang også kunne jeg føle at jeg ble varm også får jeg tårer. Jeg satt der og gråter i time vis, men så kysset jeg henne flere ganger i mellom de timene. Men så kom sykebil og tok henne opp.

-Harry, vil du sitte på og passer på henne, spurte en mann som satt i sykebilen.

Jeg må jo vite hva som fåregår, så jeg drar ikke akkurat nu, men seinare.

-Sorry, men jeg kommer seinare, sa jeg og gråter fortsatt. Mary ville sitte på men jeg dregde i henne og hun stoppet. Jeg ville ta en prat med henne. Hun så spørrandes ut, da jeg dregde henne.

Sykebilen kjørte bort til sykehus og der står jeg og Mary som var trist og lei.

-Mary, hva skjedde og hvorfor gjorde hun dette? spurte jeg hun Mary. Hun ser trist ut og var usikker på om hun kunne svare. -Mary, jeg veit at Amy er min kjæreste, så bare spytt ut selv om det må være hemmelig, sa jeg også fikk jeg tårer og det samme fikk Mary. Men så gapte hun høyt.

Mary sa....

AMYTOKSELVMORDFORDIHUNSAATHUNVAR******...(PUST)....OGSÅGRÅTHUNMENSÅKOMDEANDREOGSÅSKULLEDEGÅHJEMOGJEGSKULLEGÅMEDDEMUT.MENDAJEGVARTILBAKEVARHUNBORTE.JEGLEITEROGLEITER,MENTILSLUTTVARAMYPÅDO.HUNTOKSELVMORD,DA! Sa Mary så fort som hun kunne. Jeg hørte ikke så bra på hva hun sa, men det var kjent for meg, hva hun sa på noe ord som jeg hørte nøye på. Jeg fikk tårer da jeg hørte selvmord. Jeg ga Mary en klem. Hun stod og gråt som aldri før! -Mary, gjenta det sakte og rolig på nytt, pust dypt inn og ut... sa jeg med masse gråting.

-Ok, sa Mary og var på gråting igjen før hun starte. IGJEN!!!?? Men da hun var ferdig og fortelle alt... Stod jeg og gråt enda mer. Jeg satte meg sakte ned og gråter. Alt var min skyld at hun....

Jeg ble sur på meg selv. Jeg gikk inn på gjeste rommet og slår alle tingene på veggen og skap og banker hode mitt. Men så ser jeg at døraen åpner seg og det var Mary. Hun gikk inn og roe meg ned.

-Harry, Harry ta det rolig, du blør nesten over hele hånda din, sa Mary rolig til meg.

-Jeg kan ikke, alt er min feil, ropte jeg til henne og nu får jeg dorlig samvittighet!

-Men Harry, du gjør det fordi du liker henne og det er normalt, men akkurat da du trur at du gjør det feil, kan du ikke skade deg selv og i hvert fall ikke ødelegge den nye skapet mitt, sa Mary.

Jeg tok hånda min mot henne og hun gråter fortsatt.

-Tenk at det var så nære på at jeg skulle bli en ***, men alt er ødelagt nu, sa jeg og gråter. Jeg kunne kjenne at det svir på handa, men mest på hjerte mitt. Mary klappet meg på ryggen og sa...

-Tenk det ja, jeg kan ikke tru at hun er..... sa Mary!

______________________________________________________________________________________

Takk til lesera, jeg takker dere og les videre. Når dere skal kommentere, kan dere se nøye om dere burde eller ikke om det er vits eller ikke og se på bøkerne deres selv først. Men takk til alle som kan forstå meg og elsker dere♥♥♥ Sorry for kort del, lite beskriving her!