Louis titel
(Mary pov*)
Jeg var nede i stua, men så kom de andre ned. De våkner nettopp. Men så tenkte jeg å gå en lite tur ut.
-Hva i himmel og hav, du er, sa Amy og ser meg rett inn i øynene. Jeg smilte og ser rart på henne.
Zayn ser litt sjokerende ut, da han så meg. han så litt redd ut.
-Vi trekker oss litt bak, hvisket Zayn sakte til de andre og alle gjorde det unntatt Niall. De var redd for meg, unntatt Niall. Alle så rart på han.
-Niall, Niall, Niall! trekk deg bak, tenk at hun døde og våkner opp etter døden?!!!! sa Irene til Niall og dro han bak. Niall så seg litt rundt etter at Irene dro han.
-Hva, hva har skjedd?! spurte Niall de andre. Liam pekte mot meg og Niall så seg frem og da han fikk øye på meg skrek han og hoppet oppå Harry.
Det var liksom det morsomste greie jeg har sett av Niall. Jeg begynnte å le. Da jeg lo begynnte de å se rart på meg.
-Nei dumminger, jeg var ikke død, jeg bare besvimte av, sa jeg med latterkrampe. Og da sprang Amy og Irene mot meg og ga meg et varm klem.
-Å, jeg har savnet deg sånn, tusen hjertelig takk, sa Amy og klemte godt fast på meg.
Jeg smilte og klemte de men så kom alle i mot meg og klemte meg og sa masse fine ting til meg. Jeg har de beste bestevennene♥
Jeg føler meg trygg med dem. Jeg er så glad at Amy ikke var sint! FJUUU lettet jeg for å si det sånn.
-Aldri gjør det der igjen, du holder på å drepe han Louis, sa Harry. Jeg så overrasket ut da han sa det. Men rett etter det kom Louis ned.
Alle så opp på han og gliste untatt meg. -Lou, se Mary, Mary døde ikke, ropte Niall glad mot han Louis.
Louis smilte litt også gikk han bare ned mot sofaen. Alle så rart på han. Jeg bare gikk rett ut av døra. Jeg hørte de andre mummlet nåkka.
Men brydde meg ikke noe serlig. Jeg gikk ut for å være litt alene å få tenke litt om jeg skal være sammen med Louis. MEN DA JEG HUSKET NOE, VILLE JEG IKKE VÆRE MED HAN. ELEANOR!!! Jeg åpner døra og gikk inn mot stua og ser mot han Louis. Men han la ikke merke til at jeg var der. Han satt og så på TV.
Jeg lagde hoste lyd sånn at han skal la merke til meg. Da han hørte det snudde han seg raskt mot meg og smiler ikke så mye.
-Louis, du må holde deg unna meg, du veit at du er sammen med Eleanor, trur du ikke at hun er bekymmere for deg akkurat nu? sa/spurte jeg.
Han tok opp mobilen og kjekker tlf. Han så ikke så glad ut men ikke akkurat sint heller.
-Shit, jeg, jeg må gå, sa han og stod opp fra sofaen og åpnet døraen. Men før han tok et skritt ut av døra sa han...
-Du har rett, jeg skal slutte å henge med deg og den følelsen var ingenting, det var bare et dritt!!! ropte Louis og slengte døra hardt igjen.
Jeg ble skremt over det han sa. Jeg ble så trist og får dorlige samvittighet for at jeg sa det, men jeg var veldig sur på han å da.
De andre lo og ropte oppe og de har det gøy på rommet. Jeg skal gå opp å se. Jeg gikk opp trappa og åpner døra, der ser jeg Liam, Niall, Irene og Zayn som sitter å spille på et skyte spill. De lo men da de så meg ble alt stille, jeg så rart på dem, men prøvde å smile. Men så hoppet bare latterkrampe ut av dem og de ser helt dum ut. Jeg så enda rarere på dem og dummere ut. Jeg måtte flire litt av å se dem helt sprøøø!!!, helt til de mister pusten. Niall og Liam ble jo veldig røde på ansiktet mens
Zayn og Irene fikk småe tårer. Jeg bare stod og ler av dem og de ler av meg? De e nu nokk morsome karer. Men så spurte jeg...
-Hvor er Amy og Harry??? spurte jeg og var litt bekymmre, tenk om at hvis hun fortsatt var sur??!!!
-Ååå, de dro hjem for 5 minutter siden, sa Irene og sluttet forsatt ikke å le.
Jeg nikket og lukket døraen sakte igjen og gikk ned trappa. Jeg satt på sofaen og hørte på musikk.
Jeg tok opp sminkene mine og tenkte å ordne litt på neglene mine. Jeg tok rosa glittrende neglelakk på de lange neglene og lyse blå, lilla, lyse grønn og hvit farge på de andre korte neglene.
(Amy pov*)
Jeg var forsatt litt sur på han Harry, æ skjønner ikke hvordan Mary kunne kysse min kjæreste!
Men jeg er glad i henne uansett, jeg er glad at hun lever, men jeg vil overse han Harry.
Men nu er Harry hos meg og ville forklare meg allt samme. Men han stammer og det ser ut som om han ikke finner andre ting enn å si at han bare drømmer seg bort og kysse Mary!
-Nokk, du veit hvorfor du gjorde det, fordi hun er penere enn meg!!! ropte jeg til han.
Han så overrasket ut på meg også holder han øyebrynene oppe.
Men da æ skulle fortsette å snakke gikk han mot meg og kysser meg lett på munnen. Jeg kunne kjenne tusen sommerfugler i magen.
Jeg kunne ikke annet enn å gjøre stortsett det samme. Vi hadde tunge lek og leppene hannes er bare helt perfekt!!!!♥ Jeg ville ikke slippe tak i han. Han holder fast i meg men så trekker jeg meg bak.
Jeg føler som om jeg har tilgitt han. Han smilte perfekt til meg og det samme gjorde jeg.
Vi kysser hele veien opp mot rommet og jeg som er så fort sur og er vanskelig til å tilgi folk.
______________________________________________________________________________________
Takk til alle lesera, Love ya. Sorry for kort del! :( ......
YOU ARE READING
1D Louis
Fanfiction(Romantikk) (Fan-fiksjon) (Sorg) Mary er en helt vanlig jente også ble hun....( les! ) også begynte hun på Hollywood skole og fikk møte nye gutter som hun skal gå i samme klasse med. Men så var det klasse tur til Spania, og alt forandret Mary...