The Contract - Norwegian (Kapittel utkaster)

Kapittel 26: Den første dagen

På min første dag her i denne hytten sammen med Nick og Brianna, våkner jeg opp av noen solstråler som har greid å finne seg en sprekk mellom de hvite blondegardinene som var meningen å være trukket helt for. Jeg kniper smått sammen øynene med et frustrert stønn ettersom solstrålene er rettet rett mot øynene mine. Snur meg litt rundt i sengen, for jeg vil ikke stå opp enda, sov så godt før den dumme solen absolutt skulle komme å plage meg. Men jeg overgir meg til slutt og setter meg opp i en sittende stilling. Strekker på meg sånn at et lite knekk kommer fra ryggen, før jeg skjermer øynene og skuler stygt i retning vinduet. 

  Okei, det er godt å vite at det ikke er et tykt tåkedekke utenfor, men jeg slapp i hvert fall å risikere at dumme solstråler stakk meg i øynene tidlig om morningen - selv om det sikkert ikke er så tidlig.

  Jeg skjærer en grimase. Sukker deretter kort og heiser meg opp fra sengen, før jeg tusler bort til det svære klesskapet med de gylne kantene og åpner den sånn at alle de fine, søte kjolene kommer til syne foran meg. 

  De neste ti minuttene bruker jeg på å finne ut av hva jeg skal gå med, utvalget er jo gigantisk. Til slutt ender jeg opp med en lyseblå kjole med hvite sirkler og hvit krage. Fornøyd går jeg ut av gjesterommet og bort til badet som ligger rett ovenfor. Ettersom jeg ikke har spist frokost enda, pusser jeg ikke tenner, bare vasker ansiktet, skifter nattkjolen til den lyseblå kjolen, og grer håret. Luggen har blitt såpass lang at jeg ikke kan ha den rett ned, for da dekker den øynene mine, så jeg må skyve den til side sånn at jeg får sidelugg i stedet for pannelugg. Foretrekker egentlig sistenevnte, men det er ikke så mye å gjøre med den saken.

 Jeg går ut og bort til trappene, og akkurat idet jeg er der borte, lukter jeg mat. Det lukter ikke så verst heller, om jeg skal være ærlig.

  Magen min gir fra seg en høy lyd. Jeg blunker kort, for det kom litt brått på, så begynner jeg å le. Som sagt så er jeg alltid ganske sulten når jeg våkner, det er derfor jeg spiser frokost før jeg gjør noe annet. Og nå som jeg gikk på badet først, er visst magen min ganske missfornøyd.

   "Så, så, du skal få mat nå", mumler jeg og klapper den. Spretter deretter ned trappene, og jo nærmere jeg kommer kjøkkenet, jo bedre kan jeg kjenne den herlige duften. Jeg får vann i munnen, og snubler praktisktalt inn. Det er et under at jeg klarer å holde balansen.

  "Hva er det du lager?" spør jeg ivrig og prøver å se forbi henne der hun kokkelerer ved ovnen.

  Hun snur seg halvveis rundt sånn at hun kan se meg. Så lyser hun opp i et smil "God morgen! Og det er en omelett til deg, om du vil ha da."

  "Selvfølgelig vil jeg ha! Det lukter forresten kjempe godt, Brianna. Er du snart ferdig?" Det siste legger jeg forsiktig til, vil ikke høres for mye ut som en bortskjemt unge.

  Hun nikker. "Mhm, så det var faktisk en perfekt timing at du kom ned nå", sier hun fornøyd.

  En utålmodig rumling kommer fra magen min, og jeg kan ikke noe for å bli ganske flau, noe som fører til at kinnene mine blir varme. Jeg kremter smått og setter opp et smil for å dekke det. "Supert!" sier jeg og dumper ned i en av stolene ved kjøkkenbordet. Venter spent.

  Nick kommer inn på kjøkkenet, og med en gang han merker at Brianna står ved ovnen, skjærer han en grimase. "Hvilke gift er det du brygger på nå da, søs?"

  Hun sender han bare et skarpt blikk til svar. 

  Jeg blunker kort og ser forvirret fra henne til Nick. "Hva mener du? Det lukter jo kjempe godt."

  Han fjerner blikket fra Brianna og fester det i stedet på meg. "Ikke si at det der er ment for deg?"

  Jeg hever et øyenbryn. Kjenner at jeg blir litt nervøs. "Eh… jo?"