Hvem er jeg? (Bok 1)

Kapittel 21

Luft løftet den ene hånden og jeg ble omgitt av ett blendene lys og ett øyeblikk ble alt hvitt og helt stille. Da lyset døde ut følte jeg meg... annerledes. Som om jeg hadde blitt sterkere, både fysisk og mentalt. Luft var borte, men i luften hadde formet seg til en setning: Bruk kreftene dine fornuftig. Jeg gikk tilbake mot Tash, hun kunne ikke være langt unna. Jeg fant henne sittende inntil huleveggen. Ansiktsuttrykket hennes viste at hun sov, eller kanskje hun bare slappet av. Jeg hadde jo ikke vært borte så lenge. Du... jeg dyttet litt til henne. Tash åpnet øynene og smilte. Fikk du snakket med Luft? Ja, jeg... vent nå litt... du visste at jeg ville møte henne? Jeg så på Natasha med store øyne. Jeg hadde håpet på at du ville det, ja. Hvordan gikk det? Tash ga meg ett varmt smil og (selv om jeg misliker det) smeltet irritasjonen min bort. Jo... hun sa at jeg var uhøfflig, men hun ga meg sterkere krefter. Det er bra, men vi bør nok komme oss tilbake til landsbyen snart.

Når vi kom ut av hulen ledet Tash oss mot en solid steinvegg. Uh, vi kan vel ikke gå gjennom denne stein... veggen... Tash snudde seg mot meg. Nei, dessverre har verken du eller jeg den evnen, men vi kommer gjennom ved å gjøre dette. Da jeg kom nærmere kunne jeg se ett håndavtrykk på veggen. Tash la hånden sin ned i håndavtrykket. Først skjedde det ingenting, men så begynte veggen å lage lyd. Foran øynene mine begynte veggen å synke ned i bakken, der den hadde vært kunne jeg se en slags tykk hinne. Det var helt umulig å se hva som var på andre siden. Tash begynte å vri på ett eller annet diagram og etter 5 minutter virket hun fornøyd. Ok, vi bør ende opp i landsbyen nå... kommer du? Jeg gikk fram og tok hånden til Tash. Sammen? Jeg så på henne. Sammen gikk vi igjennom, jeg fikk en rar følelse. Det føltes litt geleaktig å gå igjennom. Da vi kom ut blunket jeg i overraskelse. Vi sto inne i Julias stue og Julius og Julian satt ved bordet og spiste. Begge var stille (en helt normal reaksjon, vi hadde jo bare dukket opp her) før jeg brøt stillheten ved å si: Uh... Jeg er tilbake!

Julian begynte å gjøre klar to tallerkner til oss. Vi hadde avtalt at jeg skulle vente med å fortelle til Julia var kommet hjem. Så når begynner dere å jobbe? Jeg var nysgjerrig ettersom folk tydeligvis gjorde farlig arbeid i tidlig alder. De fleste får vite masse om de forskjellige yrkene fra 10-års alderen og i 13 års alderen blir de med foreldre eller eldre søsken på yrkene deres. Når de er 14 må de begynne å tenke på hva de vil bli og å prøve ut yrkene. På 15 års bursdagen er man da offisielt lærling og etter 9 måneder med trening er du offisielt ute i arbeid.

Etter litt small talk hørte vi at døra åpnet seg og Julia kom inn. Har dere spist? Ja, Julie og Natasha er tilbake. Det ble stille i gangen før hun kom inn i stua. Det er godt å se deg igjen. Julia ga meg en klem før hun satte seg ned ovenfor meg. Så, hva skjedde. Jeg måtte forklare alt i minste detalj, men til min overraskelse virket ingen av dem særlig overrasket eller redde. Da jeg var ferdig satt hun og tenkte litt før hun snudde seg mot Julian. Gi beskjed til landsbyen om Julie og Tash sin oppdagelse ved innsjøen. Julian nikket og tok med seg Julius. Vi har mye å snakke om... som resten av familien din.