Hvem er jeg? (Bok 1)

Kapittel 22

Resten av...? Faktisk så er sannheten at din identitet er Julie Nightshade. Er... jeg søsteren din? Ja... halvsøster. Vi har samme pappa. Så din far er også Døden? Jepp. Men du sa jo... Jeg var ganske forvirret ettersom hun hadde sagt av faren og moren hennes var besatte. Jeg... hm... pyntet litt på sannheten til du husket hvem du er, Julia så granskende på meg. Hvem er min mor... og lever hun? Nei... hun lever ikke. Landsbyen kalte henne Heksa Nightlock. Ingen vet fornavnet hennes for hun ville bare si etternavnet sitt, men hun hadde spesielle krefter. Det er derfor hun ble kalt Heksa. Hva slags krefter? Jeg var nysgjerrig, men egentlig ikke super trist over at hun var død, kanskje ville det vært annerledes om jeg faktisk kjente henne. En svært sjelden egenskap som gjør det mulig å bli til gjenstander og personer man har sett eller kjenner til. Selv om jeg ikke vet hva moren din het kan jeg bekrefte for deg at hun ikke kom fra vår landsby. Det finnes flere som oss, og Nightlock familien tilhører en landsby langt oppe i nord.

Vi satt og diskuterte litt mer, men det begynte å bli sent. Vi kan snakke mer senere, imorgen forbereder vi oss for krig. Sørg for å sove godt... og du må ennå holde deg inne på rommet ditt til kl. 5:00. Eh, ja... Jeg hadde ingen planer om å gå ut, for det endte jo ikke bra sist gang. Da jeg gikk opp til rommet mitt grublet jeg på hva jeg skulle gjøre i natt, for det var vel ikke mulig å sove godt etter det jeg hadde vært gjennom, sant? Tash hadde gått og lagt seg rett etter middagen for hun hadde vært helt utslitt.

Jeg trengte vel egentlig ikke å gruble over hva jeg skulle gjøre for da jeg hadde gjort meg klar og lagt meg til rette i senga med musikk på øret for jeg sovnet etter den andre sangen.

God morgen, elever! God morgen, professor Laver! Jeg satte meg ned på stolen. Jeg hadde et svakt minne om denne mannen, kanskje var han læreren min på ungdomsskolen. Jeg så varsomt rundt meg, prøvde å se om det var noen kjente ansikter blant elevene. Øynene mine låste seg på en gutt som satt på bakerste rad. Han så ut som en yngre versjon av Nick. Det at jeg så han nå fikk meg til å lure på hvordan det gikk med han. Så han etter meg? Levde han i det hele tatt etter det fallet? Jeg fikk dårlig samvittighet av å se han. Man pleier å si at logikk og tid ikke eksisterer i en drøm, men dette kunne vel ikke bare være en drøm, for jeg hadde jo en slags bevissthet i dette. Jeg kunne tenke og jeg kunne huske det som hadde skjedd i livet mitt. Tankene mine ble avbrutt da det ringte ut, noe som var rart for timen hadde jo akkurat startet.

Ute på trappen så jeg Tash, hun lente seg på et garderobe skap og leste i en bok. Natasha? Hun så opp og smilte til meg. Endelig kom du ut fra timen, hvorfor er matte så viktig for deg? Jeg ble ganske så forvirret. Uhh... vent, vent, jeg hater matte... og, og hva gjør du her?! Natasha så på meg med ett rart blikk. Du bruker alltid lang tid etter mattetimene... så bare innrøm at du liker det. Tash dyttet lekent til meg. Fint da, så liker jeg det. Men hva gjør du her? Jeg puster, eksisterer og studerer slik som deg. Ugh! Jeg sukket fordi dette var en sånn typisk kommentar fra Natasha når hun ville erte meg. Kommer du? Natasha begynte å gå. Kommer hvor? Vi skulle hjem til deg, husker du ikke? Jeg måtte tenke hardt. Egentlig kunne jeg ikke huske det, men samma det. Å tilbringe ekstra tid sammen med Tash kom bare til å være chill uansett.

Huset mitt var i gammel stil med gamle møbler. Da vi kom inn sa jeg: vi er hjemme, tok med meg Tash. Jeg kunne høre skritt fra kjøkkenet og mamma eller vet ikke fornavn Nightlock kom ut fra kjøkkenet. Så hyggelig å endelig møte deg. Julie snakker ikke om noen andre for tiden. Jaså? Hva har hun sagt? Natasha gliste til meg. Uh... mamma, vi har faktisk planer for i kveld så, uh, kan du vennligst gå? Jo, men det er jo lenge til det er kveld og... Jeg avbrøt henne for denne samtalen ble altfor flau for mitt stakkarslige hjerte. Jo, men vi har planer! Kom nå Natasha! Jeg trakk henne med meg opp trappen. Natasha holdt på å le seg ihjel.

Den kvelden lå vi i senga og så på skrekkfilmer mens vi spiste popcorn. Da vi kom til den ekleste scenen spiste ikke Tash noe og virket overrasket over at jeg kunne bare sitte der og gomle på popcornet og sandwichen min. Hvordan kan du spise mens noen blir flådd levende?! Det er en film Tash, relax da. Jeg er rolig, after all så visste jeg jo at du var litt rar... men jeg antar at det er det jeg liker best med deg. Hun smilte og ga meg ett raskt kyss. Hvordan greier du å kysse noen mens en person blir flådd levende? Jeg sa det med ett ertende smil. Da filmen var slutt lå vi bare i sengen og slappet av. Natasha lå inntil meg og jeg la armene rundt henne. Du vet Julie... jeg skulle ønske vi bare kunne ligge her til all evighet... Mm... det hadde vært deilig.