Hun braste ut i et raserianfall. Med brennende øyne og et dødelig våpen i hånden spurtet hun mot meg. Jeg hadde ikke tid til å legge merke til hva hun holdt i hånden, men jeg visste helt klart at det var skadelig. Jeg fikk fart på meg og kastet meg utfor den alt for lange trappen. Det føltes som å fly over trappetrinnene i det man hopper tre trinn om gangen og med hånden glidende på gelenderet. Med en rasende jakthund etter seg måtte man ofre alt. Folk kastet seg til siden lengst mot veggen som mulig, da de oppdaget kappløpet. Hallen var bare noen meter unna. Bare noen få hopp til så var jeg så og si trygg. Sekken hoppet opp og ned på ryggen min. Jeg skulte bakover for å få et visst overblikk over hvor langt PinkLady hadde kommet. Som jeg trodde var hun hakk i hæl. Jeg kunne se enden av trappen! Snart der! Snart!
-Uæææ! Hylte det ut av meg, med min høyeste pipestemme. Mine klumsette bein hadde igjen ødelagt for meg. Jeg stupte forover over trappen og faller rett på magen. Heldigvis landet jeg ikke i trappen, men i hallen. Jeg prøvde å kravle meg opp på beina. I det jeg fikk fotfeste ble jeg dyttet hardt ned på ryggen mot det hvite polerte steingulvet. PinkLady lente seg mot meg med en omsidianstein hevet i venstre hånd. Høyre hånd brukte hun for å holde meg fast. Hun siktet seg inn på hodet mitt i det hun var kun noen sekunder unna og slå meg med den. Det glinset svart og lilla fra steinen. Jeg husket den dagen jeg ga den til henne i bursdagsgave. Det har vært hennes favoritt siden da, men nå er den tydelig vis hennes favoritt mordvåpen. Hvor lenge hadde hun planlagt dette? Hun glodde på meg med harde øyne. Jeg skjente at tårene begynte å renne på. Med blanke øyne så jeg livredd tilbake på henne. Jeg merket jeg traff et svakt punkt dypt inne i hjertet hennes. Men hun ga seg ikke. Folk holdt pusten rundt oss. De sto i klynger langs de høye veggene. Det var ikke en lærer i siktet og ingen turte å blande seg inn. Vi hadde aldri vært i kamp før, det hadde ingen av oss, det var ikke naturlig, i hvert fall var det det skolen sa. Hun stirret hardt på meg og hylte til meg:
- Dette er for alt du noen gang har gjort meg!
- Hva har jeg gjort deg! Hulket det ut av meg.
- Det handler alltid om deg! Du skal alltid få vilja di! Hun skrek det mens øynene hennes ble blankere.
- Hva mener du? Spurte jeg forsiktig, hun kunne forsatt være sint nok til å drepe meg. Jeg var livredd.
- Du skulle velge hvilke fag vi skulle ha! Du skulle velge hvilket rom og dekorasjoner vi skulle ha! Du skulle få hjelp under eksamen! *snuffs* Du skulle komme videre på skolen i stedet for meg! Jeg har alltid latt deg få vilja di, RosieStar! Tårene rant ned skinnene hennes. Jeg gjennomførte en rask "brainstorm" fra alle årene og satte meg selv inn i PinkLadys synsvinkel. Oh my Notch, hun hadde rett... Jeg hadde vært kravstor, egoistisk og selvopptatt. Jeg følte meg som en skikkelig dårlig venn.
- Jeg er lei for det... hvisket jeg svakt og sårbart til henne.
- Så synd at lille frøken perfekt måtte finne det ut i siste sekund. Freste hun mot meg med et ertende hint i tonefallet. - Jeg synes det er på tide at du får betale...
__________________________________
Hva synes dere? Kom gjerne med tips i kommentarfeltet om hva dere tror kommer til å skje videre. ;) Jeg hadde blitt veldig glad hvis dere la igjen en "stjerne" (vote) også. Takk så mye! <3
- Marianne987
