((Rosie pov.))
Raskt ankom jeg byen i en lynrask fart. Byen strømmet av folk selv om klokken nærmet seg 22.00. Noen kom fra jobb, og noen var bare ute på spasertur med hunder eller familie. Jeg stoppet noen sekunder på bygrensen og kikket meg rundt. Hadde Herobrine løpt inn i byen med Cat? Umulig! Men han må ha tatt en annen vei rundt. Tenkte jeg og studerte terrenget. Jeg oppdaget at det gikk en svært smal vei til høyre, og det var beviset på at teorien min stemte.
- Hvis jeg tar veien rett gjennom byen, vil jeg mest sannsynlig ta dem igjen, men jeg må desuten innom huset og plukke opp noen saker... Håper bare jeg har rett i at Herobrine drar med seg Cat til Nether.. Jeg snakket høyt til meg selv. Det fikk meg liksom til å fokusere, pluss huske planen lettere. Jeg startet igjen på løpeturen og stormet gjennom folkemengden. Flere ropte og skrek i det jeg kastet meg gjennom. Det var som å være på senteret under "Black friday"! Plutselig skrek jeg høyt i kor med en jente som kom løpende i motsatt retning. Vi krasjet og falt pladask ned på bakken.
- Åh... unnskyld meg... jeg burde ha sett meg bedre for. Sa hun trist og holdt hendene sjokert forann munnen.
- Nei, nei! Dette var bare min skyld! Beklager! Sa jeg og lo svakt for å lette på stemningen.
- Hehe... alt er ikke bare positivt med trening. Sa hun og fniste. Latteren hennes fikk meg brått i godt humør.
- Åå! Du var på løpetur?
- Jepp! Må jo holde formen oppe! Du da?
- Hehe... hvordan skal jeg forklare dette... ja... venninnen min er på en måte blitt kidnappet... og jeg prøver å finne henne igjen. Hun blir muligens, bokstavlig talt, dratt med ned til The Nether. Sa jeg nervøst. Øynene hennes ble store.
- Eh... er du seriøs?
Jeg nikket.
- heh... ehm... trenger du hjelp? Jeg er en ganske rask løper!
- Vel... Ja takk! Jeg tok hendene hennes og vi hjalp hverandre opp.
- Jeg heter RosieStar, forresten. Sa jeg og smilte vennlig til henne.
- Mitt navn er Dog_girl16! Sa jenta og smilte tilbake.
- Ok, Dog_girl16, klar for et skikkelig reddningsoppdrag?
- Gjett om!
Vi lo i kor og begynte å løpe mot huset som tidligere hadde vært Cat's og mitt.
((Cat pov.))
Det skinte svakt fra lysene fra den lille storbyen. Solen hadde nesten nettopp gått ned. Det verket i hele kroppen. Jeg hadde blitt, bokstavelig talt, dratt over alt av stein, stubber, busker osv. Herobrine så ikke uttil å bry seg et gram. Han var bare fornøyd han hadde det "greit". Jeg hadde små skrapemerker over hendene og ansiktet etter buskene og kvistene. Hvor langt kunne det egentlig være igjen til denne dumme portalen?! Skrek jeg inne i meg. Dette var jo nærmest tortur. Jeg begynte også å føle at søvnen kom inn i bildet. Hvordan kunne kroppen min tenke at jeg kunne sove på en tid som dette?! Jeg lukket øynene sakte, og følte en beroligende følse skli gjennom kroppen. I neste sekkund ble alt svart.
---
Hehe! Nå fikk du deg vel en overaskelse hundeelsker? Husket at du nevte minecraft navnet ditt i en tidligre kommentar. Så hvorfor ikke?! Hehe!
Ja... det kan vel ikke bli "urettferdig" heller, tror jeg, så hvis du har eller vet om et minecraft navn, så bare skriv det inn i kommentarfeltet! XD
Ps: husk å kanskje legge med en kort beskrivelse av personen, f.eks. hår/hud/øyen farge + hvordan/farge på klærne, o.l.! ;)
Oki! Da sier jeg takk for meg for denne gang! Adios mis amigos!
- Marianne987
