- Så... hva gjør egentlig en jente som deg her midt ute i skogen? Spør han skeptsikt. - Du vet natten kommer fort.
- Jeg vet! Men... eh... Startet jeg setningen nervøst, men ble raskt avbrytt.
- Du ble kastet ut av skolen, ikke sant?
- Slutt å avbryte meg! Sa jeg små irritert. - tror du jeg rekker nærmeste landsby?
- Neh, neppe... mobsene kommer snart ut. Jeg hørte noen merkelige lyder fra en hule like i nærheten, så vil nok ikke anbefale en "liten" jente som deg og gå rundt på egenhånd. Han gliste.
- Arg! Så typisk! Jeg tittet opp på himmelen. Solen var faktisk snart på vei ned. Han hadde nok rett, men det tenkte jeg ikke der og da. Jeg gikk til side og fortsatte turen videre.
- Hey! Jeg sa jo nei, jo! Skrek han etter meg. Jeg fortsatte. Han så på meg i det jeg gikk lenger og lenger inn i skogen. Jeg tenkte irritert for meg selv: for en dust! "Liten" du liksom, jeg er jo like gammel som han vil jeg tro. Jeg møtte uforbredt rett på en hule. Det må ha vært hulen han snakket om. Er det sant det han sa? Hulen var altfor mørk for å kunne se noe, men jeg visste at den ledet inn til midten av fjellet. Jeg skulte inn i hulen. Kunne jeg skimte et lys der inne? Eller, var det fantasien? Plutselig ut av det svarte kom en pil flygende i min rettning. Jeg ble fryst fast i bakkeb av skrekk og så pilen fly i slow motion mot meg. Jeg skrek høyt, så høyt at fuglene lettet fra trærne. Men i det jeg visste ordet av det dukket det opp en lyseblå og hvit skarpt våpen på langs rett foran øynene på meg. Pilen blir reflektert mot et tre i stedet. Jeg kastet meg raskt ned på huk og pustet annpustent av skrekk, tårene begynte nesten og renne, men jeg skjerpet meg så fort jeg så hvem som hadde kommet i siste sekund.
- BrandonBrown? Sa jeg hulkende.
- Går det bra med deg? Er du skadd? Han sjekket meg med blikket for skader.
- Nei, nei, det går bra. Det gikk bra... Jeg holdt fokuset ned i bakken på en liten gresstufs.
- Se her, ta hånden min. Han rakte ut hånden. Jeg tok den og han dro meg opp. - Du kan ikke sitte her mye lenger. Du kan bli med oss. Han sendte meg et smil.
- Oss? Hvem er "oss"? Jeg følte meg usikker, når han plutselig sa det.
- Du kan bli med meg og vennene mine, vi holder deg trygg i løpet av natten.
- Mener du det? Sa jeg overasket med en positiv tone. Han nikket.
- Kom igjen, "Lille" jente. Sa han ertende og dro meg dypere inn i skogen. Det ble mørkere og mørkere for hvert minutt. Kvister pisket meg i ansiktet og søle møkket til skoene mine. Dypt der inne i skogen kunne jeg til slutt skimte et svakt lys fra ild.
- Vi er her. Hvisket han og stoppet meg noen meter fra leiren.
- Hva er det? Hvorfor stoppet du? Hvisket jeg tilbake til han. Han slapp hånden min og viste et tegn for at jeg skulle bli stående. Han gikk mot leiren.
- Halla gutta! Ropte han og veivet med armene.
- Hey! Ropte en stemme tilbake. - Skjer a?
- Jeg har møtt på noen nye her, hei småen, kom frem da. Ropte han. Jeg gikk ut i fra at han mente meg, så jeg tok noen steg ut fra buskene og ble stående. - Dette er RosieStar.
- RosieStar, huh.? Sa han andre. - Jeg heter ShampionShip. Han bukket høflig til meg. Jeg ble stående å se skeptiskt på han.
- Eh... hei... Sa jeg nølende. - Hvor er resten av klassen?
- På skolen, vell. ShampionShip blunket til meg. Jeg himlet med øynene tilbake.
- Så hva i huleste gjør dere her? Sa jeg frustrert men denne gangen så jeg på BrandonBrown.
- Hva er galt a, Star? Gliste ShampionShip.
- Jeg går å setter meg ved bålet. Jeg ga ShampionShip et dumt smil. - Dere kan bare gå å legge dere, jeg klarer meg fint ved bålet, jeg. Mobsene vil aldri komme så nær lyset. Jeg fant på en tåplig unnskylding, jeg måtte knekke en smart plan for å komme meg vekk derfra. De to der, spesielt ShampionShip, freaket meg ut.
- Okay, see ya. De stakk begge inn i hvert sitt telt. Jeg rigget meg til ved bålet og kikket rundt i området. Hva skulle jeg gjøre? Jeg begynte forsiktig å lete etter en sekk eller noe lignende hvor det kanskje kunne ligge et sverd eller et annet våpen, men jeg kunne ikke finne noe som vekket oppmerksomheten min. De luringene må ha vært smartere enn jeg trodde. De må ha tatt med seg sakene inn i teltet.
- Shit! Sa jeg lavt til meg selv og la meg på ryggen ved siden av bålet. Jeg ble liggende lys våken og glane opp på den klare stjernehimmelen mesteparten av natten...
___________________
Hva tenker dere? Tror dere RosieStar vil knekke ut en idiotsikker plan om å komme seg så langt unna leiren som mulig? Hvem er disse to guttene og hvorfor er de ikke med resten av klassen? Kommenter dine meninger!
BLIR VELDIG GLAD OG MER INSPIRERT HVIS DERE I TILEGG GIR MEG EN STJERNE (VOTE). ;)
TUSEN TAKK SÅ MYE!!!!
- Marianne987
